Bortskjemt?

[Be@te]

Hvor fort blir de søte små nurkene våre egentlig bortskjemt? Etter noen dager med besteforeldrene (svigers) på besøk har Jonathan funnet ut at nei, han skal kun sovne hvis noen bærer han eller han ligger på et fang eller en brystkasse.
Vi la han i bagen i dag, etter at vi hadde spist frokost alle tre, men det var ikke snakk om å sovne der nei! Ga seg ikke, spyttet ut smokken, klynket og skrek, og roet seg først da pappaen ga etter og tok han på fanget, da sovnet han i løpet av 15 minutter, og sover nå som en uskyldig liten engel, i bagen sin.

Er det mulig at de blir vent til sånt allerede? Himmel, sprang jo etter svigermor i fire dager og passet på at hun i det minste ikke vugget ungen i søvn, for det blir det bare arbeid av, men han ble jo båret på og holdt i timesvis! Og sånn luksus blir det ikke når vi blir alene med han og hverdagen tar oss igjen. Og i dag eller i morgen kommer besteforeldre, sett to, mine foreldre. Hva i all verden skal jeg gjøre? Ha en sånn se, men ikke røre politikk? Hvordan er det med deres små? Har dere noen tips? Skal jo liksom gjøre andre ting enn å bære rundt på den ungen hele dagen når gjestene har reist sin vei.

[Mandino]

Vår helsesøster mente at man ikke kunne skjemme bort små barn under tre mnd og at først da kunne man begynne å sette noen grenser. Vi har litt av samme problemet med Idun - hun sovner ikke hvis hun legges våken i bag, vogn eller vugge, men, men.

Mandino

[clementin]

Det samme sa de til meg på nyfødt intensiv og barsel - man kan ikke skjemme bort spedbarn. Og Frida sovner ikke ofte av seg selv i vogn eller seng,hun skal helst først ligge og kose på mammas eller pappas bryst .

[AprilRyan]

...........

[Finni]

En kan ikke sjemme bort en så liten unge
Og etterhvert som ungen blir større, og kan sjemmes bort, lærer han at det er bestemor som går tur på gulvet, ikke mamma

Min lille gutt vil ligge med puppen for å sovne han, om han sovner på fanget til pappaen eller størstesøster våkner han med en gang han blir lagt i vogga, men etter en puppe-sovning er det ikke problem å legge han ned.

Jentene sovnet og vet puppen frem til de var en 2-3 måneder gamle, etter det lærte de å sovne av seg selv sånn gradvis.

[Kristine_]

Vi gjorde det samme med storebror da han var nyfødt, og han var i noens fang konstant, og sovnet sjelden av seg selv... Men da vi først innførte det ved 4 mnds alder gikk det som en drøm! Har nesten aldri måttet vugge han i søvn siden det! Kos deg med nurket nå mens du kan ! Det er jo bare deilig!

[Be@te]

Takk for svar jenter, var en smule bekymret ja, men da skal vi bare kooose oss masse!!!

Og så får vi heller sette grensene etterhvert da!

[Glad80]

Guttan min sovner ikkje noe annet sted enn med puppen og i vogna. Han skal ikkje sove i senga si, eller i vugga. Han har sovet i senga si fire ganger, tror eg, og sikkert ikkje mer i vugga..

Men siden eg og har hørt at en ikkje skjemmer bort ungene før de er tre mnd, så gidder eg ikkje stresse med det no.

[Alibaba]

Tenker litt på dette med å skjemme bort jeg og... Når er det egentlig at de kan begynne å utnytte dette? Hvor lenge kan vi kose uten at de blir bortskjemt liksom, eller hva jeg skal si? Dette ble jo veldig klønete formulert da, men.. Får håpe noen skjønte hva jeg prøvde å spør om..

(Ikke mye gutten fikk være i fred i vugga si de dagene svigers var her for en stund siden ivertfall..)

[Lionmom]

Men kan man i det hele tatt bli bortskjemt på kjærlighet, nærhet, trygghet og varme?
Jeg mener nei.
Det å bysse, bære, ha babyen nær, la de få sovne til puppen, sove sammen med oss... jeg ser ikke på det som uvaner eller det å være bortskjemt, jeg ser på det som behov babyen har, og behov som trenger å bli dekket. Jeg forstår ikke hva som er så magisk med 3 mnd? Er de liksom for store til å bli båret da? Blir de ødelagt av å bli bysset eller sovne til puppen (engelsk for bortskjemt er jo spoiled= ødelagt).
Om babyen min trenger å være nær meg, trenger å bli båret eller trenger å kose litt ekstra med puppen så er det for meg helt normalt. Jeg bekymrer meg ikke for at dette skal skjemme bort ungen.
Jeg ser på det som normalt og naturlig, jeg ser på det som omsorg rett og slett.
Og sånn praktisk sett så er det å bære babyen veldig flott (da bruker man jo gjerne bæresjal el.), da har man hendene fri til å få gjort andre ting også. Eller mener dere at alternativet da skal være, at de ligger på gulvet og skriker? For ellers blir de bortskjemt, siden de blir båret (eller at de har fått en såkalt uvane...? ).

Jeg forstår ikke det stresset med redselen for å skjemme bort babyen, på det jeg kaller for naturlig omsorg. Hvis dere snakker om å fore ungen på sjokolade, godterier og leker i hytt og pine så er jeg ganske med på det med å bli bortskjemt

Kos dere med babyen! De blir store fort nok.

[[email protected]@by]

Jeg signerer alle oppover jeg assa, Adrian sovner noen ganger på meg(flest ganger på meg )

Han har sovnet noen få ganger av seg selv i stolen sin i bilen eller i baggen til vogna.....

Vi bytter på og la han sove i sengen vår og sin egen seng, og han sovner begge steder, noen dager når han er litt ekstra kosete vil han bare sovne hos oss om kvelden og man kan nesten ikke få lagt han da i sin egen seng.

Også er han gutt vet dere, så når han kanksje har litt vondt i magen sin så vil han bare soven hos oss og trøstes
Jeg fikk høre på barsels avd at man ikke skulle la spedbarn gråte det var ikke noe særlig sa de, dermed må man jo kose litt med de da,
Vi koser oss med Adrian , men merker han skjønner hvor han har oss, men det forandrer seg vell , han er bare 1 mnd da

KOs dere med beby`n deres, dere

[Irk]

Men kan man i det hele tatt bli bortskjemt på kjærlighet, nærhet, trygghet og varme?
Jeg mener nei.
Det å bysse, bære, ha babyen nær, la de få sovne til puppen, sove sammen med oss... jeg ser ikke på det som uvaner eller det å være bortskjemt, jeg ser på det som behov babyen har, og behov som trenger å bli dekket. Jeg forstår ikke hva som er så magisk med 3 mnd? Er de liksom for store til å bli båret da? Blir de ødelagt av å bli bysset eller sovne til puppen (engelsk for bortskjemt er jo spoiled= ødelagt).
Om babyen min trenger å være nær meg, trenger å bli båret eller trenger å kose litt ekstra med puppen så er det for meg helt normalt. Jeg bekymrer meg ikke for at dette skal skjemme bort ungen.
Jeg ser på det som normalt og naturlig, jeg ser på det som omsorg rett og slett.
Og sånn praktisk sett så er det å bære babyen veldig flott (da bruker man jo gjerne bæresjal el.), da har man hendene fri til å få gjort andre ting også. Eller mener dere at alternativet da skal være, at de ligger på gulvet og skriker? For ellers blir de bortskjemt, siden de blir båret (eller at de har fått en såkalt uvane...? ).

Jeg forstår ikke det stresset med redselen for å skjemme bort babyen, på det jeg kaller for naturlig omsorg. Hvis dere snakker om å fore ungen på sjokolade, godterier og leker i hytt og pine så er jeg ganske med på det med å bli bortskjemt

Kos dere med babyen! De blir store fort nok.

Signerer denne jeg!

[efios]

Så hjertens enig med Lionmom, igjen.

[nadine26]

Jeg tror heller ikke at man kan skjemme bort så små babyer nei.Nicolai sovnet heller ikke uten at vi hadde han på magen.Kjøpte ett teppe til han,og legger han på magen i våken tilstand.Sitter ved siden av han til han sovner,da legger vi han i bagen i ryggleie seff