Bortskjemt?

[Buzza]

Det sies jo at såpass små barn som våre ikke kan skjemmes bort.

Kjempetull sier nå jeg. Leander har jo slitt endel med magevondter, så vi har båret endel på ham.
Vondtene er nå borte, men han vil selvsagt helst at vi fortsatt bærer på ham.
Å sitte stille er kjedelig må vite.

Så nå sliter vi vettet av oss, med endel sutring før han sovner på dagtid, heldigvis legger han seg greit på kvelden.

Men det kan da ikke ta mer enn en ukes tid med "bære-avvenning"?

Erfaringer?


At man aldri lærer sier jeg bare, vi gjorde dette med storesøster også. :stønn

[Elinor]

Selvsat kan de skjemmes bort. De som har sittet med babyene i fanget fra starten av er de samme som sliter med å få babyen til å sove allene. Jeg har vært fult forbredt, og tror ikke jeg har skjemt vekk Sigurd mye. Min mor fortalte at da søsteren min var kun 4 uker, HYLTE hun hver gang hun gikk opp trappa til loftet for å legge henne. Helt imponert jeg, kun 4 uker, og hun vet at det å gå opp trappa etyr legging, og det skulle hun absolutt ikke

Men heldigvis tror jeg det går ganske raskt å plukke av dem uvanene. Tror ikke du trenger å holde på en uke en gang, så lenge du er konsekvent. Vi holdtbare på noen dager da vi begynte å legge Sigurd før oss (ha har alltid sovet i egen seng). Hyling de første kveldene, men vi var konsekvent og tok han ikke opp (på stua, men vi tok han opp for å trøste og gi mat osv). 3-4 kvelder etterpå protesterte han fint lite, og nå kommer han bar med en lite motstandsdyktig klagelyd når vi legger han, så er han ok.

[Pusa]

Jeg har hele tiden hatt Thea mye på fanget, og hun har aldri hatt problemer med å ligge alene. I den siste uka har jeg lagt henne alene på soverommet om kveldene, jeg slukker lyset sier god natt og hun sovner uten noe mer om og men. Men det er jo helt klart veldig individuellt.

[Kathinka]

..............

[Buzza]

Føler meg kjempeslem nå om dagene, for han får lov til å gråte en GOD del.
Jeg er hele tiden i nærheten, enten sitter jeg i sofaen og stryker ham på ryggen eller magen, eller så ligger han på fanget.
Så han gråter masse, men er ikke alene.

Er jeg så slem som jeg føler meg?

[Pusa]

Føler meg kjempeslem nå om dagene, for han får lov til å gråte en GOD del.
Jeg er hele tiden i nærheten, enten sitter jeg i sofaen og stryker ham på ryggen eller magen, eller så ligger han på fanget.
Så han gråter masse, men er ikke alene.

Er jeg så slem som jeg føler meg?

Nei jeg synes ikke du er slem i det heletatt. Så lenge ungen merker at du er i nærheten og tar på han så er det jo greit. Og som du sier selv, han ligger jo ikke alene

[Elinor]

Nei jeg synes ikke du er slem i det heletatt. Så lenge ungen merker at du er i nærheten og tar på han så er det jo greit. Og som du sier selv, han ligger jo ikke alene

Det tror jeg også

[molina]

Vi var i en ukes tid hos besteforeldrene = en uke med sitte i favnen hele tiden + masse oppmerksomhet. Etter at vi kom hjem tok det ca. en uke for å venne henne av alt dette igjen. Slitsomt, for jeg har ikke tid å sitte eller gå med henne i favnen HELE TIDEN.

Dette med legging, sovne alene tok det oss ca en uke fra hun var en måned gammel. Det var hardt å stå ut med hylinga, men nu går det greit. Hun vet nå at vi ikke plukker opp henne nå på kvelden etter at vi engang har lagt henne, bare trøst fra sengekanten. Det har fungert kjempefint for oss.

[Malen]

De kan helt klart bli bortskjemt så tidlig,men jeg tror det er lettere å plukke det av dem igjen nå også,bedre at de må gråte litt nå før de sovner,enn når de blir litt større.
Storesøster skjemte vi nok bort,og jeg slet mye med å få henne til å sove.
Orket ikke skriking hver gang jeg la henne,og dermed måtte jeg vugge eller amme henne i søvn hver gang.
Senere angret jeg på at jeg ikke lot henne skrike litt,og så kanskje hun hadde lært seg til å sovne selv.
Jo større de blir,jo vanskeligere blir det og venne av med ting selvsagt,og det er jo ikke godt hverken for mor eller barnet når det blir et slit hver gang barnet skal sove.
Så,Buzza:synes ikke du er slem,du gjør det til det beste for dere begge

[MINNA]

Her i huset er det amming i soevn...har proevd saa vidt aa legge henne i vaaken tilstand men det blir ikke bare grining eller hyling ,det blir illskriking til hun er roed i ansiktet,taarene triller og hun hikster ,det er saa ille at jeg er redd hun ikke faar puste.

Saa jeg klarer det ikke ,og det ender med at taarene tiller litt paa meg ogsaa for jeg syntes saa synd paa henne,men jeg vil jo saa gjerne at hun skal legge seg av seg selv for kvelden,men vet ikke helt hvordan jeg skal faa det til.

Paa dagtid er det ingen problemer hun veldig glad i babygymmen og spesielt i vippestolen sin ,der sitter hun mye og smiler og prater til bamsene som henger paa rekka,saa det er ikke mye baering paa dagtid..men jeg snakker og synger til henne mens jeg holder paa med andre ting.

Saa vi har nok lagt de kveldsvanene helt fra begynnelsen og det gjoer det ikke enklere at hun hverken tar sutt eller flaske.



Naar dere skulle innfoere sove av seg selv rutinene,hvor mye turde dere la barnet graate foer det tas opp, kan ma ta opp for aa troeste for saa aa legge ned igjen? ikke at det hjalp her ,hun graat enda mer naar jeg la henne ned igjen.

[MINNA]

[QUOTE=Elinor]Selvsat kan de skjemmes bort. De som har sittet med babyene i fanget fra starten av er de samme som sliter med å få babyen til å sove allene. J


Har ikke hatt Savannah paa fanget mer enn normalt ,hun er ikke bortskjemt der . Hun sitter gjerne i vippestolen 1 time av gangen og smiler .

Vil heller si at jeg er litt bortskjemt paa dagtid.

Det er naar kvelden og leggetid kommer hun vil ha naerhet og helst ammes i soevn ,dette er selvsagt fordi hun har gjort dette siden hun ble foedt og hun vet ikke annet,desverre tar hun heller ikke sutt saa hun har heller ikke det som troest.