Lille snuppa vil ikke sove alene!!!

[sologmåne]

Jenta vår er bare 10 dager gammel, og sover masse på dagen! Vi må vekke henne for at hun skal ha mat hver 3 time. Men om natten rundt ved 01 tiden våkner hun til, og da er hun lys våken og vil ikke sove i baggen sin som vi har siden av sengen vår. Hun vil bare ligge inntil meg og helst få litt pupp og sovne der. Hvis vi flytter henne til baggen går det 10 min så våkner hun. Vi har laget slik at det er litt trangt i baggen med saueskinn og tepper. Og varmet opp baggen med varmeflasker men hun vil ikke ligge der nei. Men hun kan fint ligge der på dagen..

Hva gjør vi...?

[Nete]

Kan hun ikke bare ligge sammen med deg da? Hun er jo bare 10 dager gammel stakkars. Tenk på at hun har ligget inni deg i ni mnd, da er det nok ikke så kjekt å plutselig skulle ligge alene og uten mammas varme kropp.

La henne bestemme dette. Hun er så lita ennå, og man kan ikke skjemme dem bort med kroppskontakt og nærhet. Trygghet og kroppskontakt er kjempeviktig når de er så små (og ellers og da).

Det viktigste er jo at hun sover, så da burde det ikke bety noe hvor hun sover hen, mener jeg.

Samsoving er naturlig og kjempefint

[sologmåne]

Ja jeg mener det jeg også.Men samtidig så er jeg redd for at hun aldri vil ligge alene. At vi må slite enda mer når hun blir større med å få henne til å sove alene. Det virker som hun har kosetiden sin mellom 01-04 på natten. For hun er såå våken og det er hun ikke på dagen. Men hun sovner fort når hun får ligge inntil meg. Det er ikke lett når man hører så mange skrekk historier om at de har 2 åringen i sengen enda. Og det vil jeg jo ikke. Men nå ELSKER jeg å ha lille snuppa inntil meg om natten og jeg sover så godt. Noen ganger våkner jeg av at dyna er litt lang over hode hennes men det er ikke sånn at hun ikke får luft da. Er jo litt redd for har jo hørt at man ikke skal samsove med barn under 2 mnd!!! Uff det er ikke lett

[Nete]

Ta det med ro, og ikke ta "sorgene" på forskudd.
Det som er viktig nå er å gi henne den kroppskontakten og tryggheten hun tydelig viser at hun trenger på natta. Barn forandrer seg hele tida, og det kan hende at hun om noen mnd er trygg nok på livet utenfor magen til å kunne trives i egen seng. Veien blir til mens man går.

Jeg samsover med min minste gutt og det er det beste i verden
Enkelt med tanke på nattamming også. Bare å slenge ut puppen og sove videre. Bra for søvnen for både store og små.

Du burde forresten ha egen dyne til henne, og så har du din dyne lengre ned over hennes, sånn at ikke stordyna kommer over hodet hennes.

Se gjerne innom denne siden www.ringblomst.no

[Simane]

Enig med Nete, la henne sove inntil deg!!. Gutten min var på akkurat samme måte både natt og dag og jeg satt klistret til sofaen på dagtid og hadde han inntil meg i senga i ca 2 mnd. (Ikke ville han ligge i vogn så det ble dårlig med trilleturer.) Overgangen til egen seng gikk gradvis og smertefritt. Vi lot han sovne i armene våre og la han i egen seng. Når han våknet for mat fikk han sove i sengen vår etterpå. Etter hvert sovnet han med en gang han hadde spist og det var bare å legge han i senga si og han sov resten av natta der.

La henne bli vant til den nye, skremmende verden hun nettopp har kommet til etter å ha ligget 9 mnd i en trygg og varm hule. Etter hvert som hun vokser blir hun trygg på omverden.

PS! Det hender innimellom at jeg tar gutten min over i min seng dersom han sover urolig, feks ved influensa. Da sovner han som en stein og etter 15-20 min kan jeg legge han tilbake i egen seng. De små finner roen og trygghet hos foreldre, spesielt mamma. Husk det!

[sologmåne]

Det er såå godt å lese at det er flere som har slitt med det vi sliter med. Jeg synes det er vondt å høre at hun gråter for at hun ikke vil ligge alene. Men da hører jeg på dere kloke mammaer og fortsetter med å la henne sove inntil meg. Men hva mente du Nete med at jeg skal la henne ligge under egen dyne? Det blir jo litt vanskelig når hun ligger inntil meg? hun ligger jo med nesetippen inntil puppen hun vil heller ikke ligge på ryggen. Synes dere at jeg bør prøve å legge henne litt lenger bort fra meg? og legge henne på ryggen når hun har sovnet? Er ganske sikker på at hun våkner da men... Nå har vi hvertfall tatt et kveldsbad og hun ligger på pappa sin brystkasse. Og varmet opp sengen hennes så da blir det spennende å se om hun vil legge seg der nå først så får hun heller komme inntil meg i natt når hun våkner

[Tidl. bruker]

Jenta di er 10 dager gammel.
Hun har ligget 9 mnd, godt, varmt, trangt, lunt og trygt i din gode mage.
Er det så rart at hun ikke vil ligge alene?

Gi henne for all del det hun trenger nå, så får det som kommer seinere komme da. Plutselig en dag godtar hun å ligge alene, eller dere kan gradvis venne henne til å ligge aleine når hun blir litt eldre.

Tulla lå med meg i 5 uker. Da var hun klar for egen seng.
Krølle lå sammen med meg i 3 mnd før vi gradvis vente han til egen seng.

Jeg var av den typen som ikke skulle være så dum å skjemme bort barna mine og ta dem i egen seng. Jeg skjønte meg virkelig ikke på de som var så dumme og gjorde det.

Men dengang ei... Ikke alle er velsigna med sovebarn som sover greit i egen seng og i tillegg tar natta etter få måneder eller til og med dager eller uker.

Noen foreldre har barn som krever litt mer, og da får man gi dem litt av det om forsøk på egen seng ikke bærer frem.

Gjør det du må her og nå, og det som passer best for dere. Å ta barnet i egen seng er ikke noe nederlag. Det er en ganske så naturlig ting.

Hvordan det blir om noen dager eller uker får dere heller se på da.

Barnet trenger egen dyne for å unngå å bli overopphetet av deg. Ved å ha egen dyne er faren for dette langt mindre. Min barn har ligget på armen min, ved puppen min osv. Men jeg trekker min dyne litt tilbake og pakker barnet enten inn i egen dyne eller suller det inn i eget teppe (barn roer seg ofte når de blir pakka litt tett inn)

Et tips du kan ta med deg på veien, er å bruke en ekstra dyne under henne når du skal flytte henne i egen seng. Da er underlaget allerede varmt og kjent, og hun merker ikke så lett at armene dine forsvinner (eller hva det måtte være hun ligger på før hun flyttes)

[Kavring]

Når babyene ligger inni magen, så pleier de fleste å våkne opp når mammaen legger seg om kvelden.
min lille gutt sparket og turnet masse i magen når jeg skulle sove.

Det tar litt tid for de å skjønne forskjell på natt og dag, hun er vant til å være våken på natten.
Min Theo sov med meg de tre første ukene og nå ligger han fint i vuggen inntil vår seng.

Det går seg til. Det er bedre å ha henne nær deg nå så lenge hun trenger det, enn å stresse med at hun skal ligge alene nå.

[sologmåne]

Tusen takk for mange fine svar. Men i går la vi henne i baggen etter at hun hadde sovnet på brystet til pappaen sin, og da sov hun i stuen til vi flyttet baggen på soverommet da vi skulle legge oss. Men da gikk det som vanlig bare 15 min før hun våknet. Da var kl halv ett og hun holdt oss opp til halv fire. Da hjalp det heller ikke at hun fikk ligge inntil meg. Hun virker bare våken og ikke vil sove. Går dette over av seg selv? At hun vil skjønne etterhvert at det er natten da? Hun sovnet til slutt inntil meg men det hjalp ikke noe før det hadde gått noen timer. Og det er somregl det samme tidspunket hver natt. Mellom 01-04. Hva skal vi prøve å gjøre annerledes? vi har ingen rutine på når hun legger seg for vi bare følger henne.

[Tidl. bruker]

Hun vil nok skjønne det etter hvert. Hold på at natt er natt. Hold dere på soverommet, har det forholdsvis mørkt og ikke lag for mye styr ut av at barnet er våkent. Ting går seg gjerne til etter hvert om man holder litt på det at natt er natt. Lag rutine på at natt er natt og prøv å følg det. Gjør ikke noe om barnet er våkent så lenge dere ikke går rundt med lyset på og oppfører dere som om det skulle vært dagen.