Når livet blir for tøft..

Hva gjør man når man ikke lenger orker å leve, men ønsker det for barna sine? når alt blir for tøft og for vanskelig og man vet at fremtiden vil bli enda vanskeligere enn nå i dag? når man føler seg så innmari alene med alt det vanskelige og virkelig er det også?

Min familie er omtrent ikke til stede og flere av de trenger min hjelp, mine venner er vandt til at vi snakker om deres problemer og at vi snakker om generelle problemer, jeg er sikker på at de vet jeg også sliter, men tror vel egentlig de ikke orker å bry seg. De sliter selv de også.

Legen har gitt meg henvisning til psykolog, men det er så lange køer her jeg bor, får beskjed at jeg kan ringe igjen nærmere jul..

Jeg har egentlig ikke mulighet til å gi opp, og har heller ikke tid til å hjelpe meg selv, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, eller i hvilken ende... Akkurat nå er det barna som trenger hjelp og støtte, og jeg er så langt nede at jeg ikke vet hvordan jeg skal gi dem det.

I morgen er det nok litt bedre, jeg pleier å manne meg opp ganske raskt, det er bare at jeg vet at jeg så vidt har hode over vannet, og hvis jeg lar være å kjenne på vansklighetene så fungerer det bra.. Når jeg da sitter hos legen syns jeg som regel jeg selv har overdrevet disse følelsene, og dermed syns jeg ikke at ting er så ille alikevel.. Men legen kan jo ikke gjøre mer enn det han har gjort heller.

Jeg har nok en depresjon, men jeg er også glad inni mellom, bare jeg ikke tenker på situasjonen min, på fremtiden min, eller noe slikt, så da kan den ikke være så alvorlig?

Kanskje jeg rett og slett bare skulle tatt meg sammen og tenke positivt..

[Wit]

Jeg skjønner at du sliter og vil bare gi deg en stor
Du bør få noen å snakke med som bryr seg om DEG. Har du snakket med legen din om det finner alternativer der du kommer fortere til? Helt til jul høres jo veldig lenge ut for en som trenger hjelp NÅ.

Ja, du må selvsagt prøve å tenke positivt, men det sikkert ikke alltid så lett. Du høres ut som en omtenksom og fin person som er der for andre. Kanskje du faktisk bør fortelle vennene dine at det er DU som trenger litt støtte og hjelp nå? At du faktisk ikke orker å høre om alle andre sine problemer siden du har nok å slite med selv?

Uansett, håper du får hjelp sånn at du kan føle deg litt bedre. Du høres også litt sliten ut. Det kan forverre en depresiv periode

[kie]

Du går til legen din og sier at du trenger en henvisning til nærmeste DPS. Der finnes psykolog også og siden det er et offentlig tilbud så gjelder det visse ventelisteregler.

[Marry]

Det finnes sannsynligvis en DPS der du bor. De har et lavterskeltilbud og du kan få samtale på dagen (hvertfall der jeg jobber). Synes absolutt du skal ta dette alvorlig

[Marry]

Opprinnelig postet av kie

Du går til legen din og sier at du trenger en henvisning til nærmeste DPS. Der finnes psykolog også og siden det er et offentlig tilbud så gjelder det visse ventelisteregler.

Man trenger ikke henvisning for å ta kontakt med DPS sitt akutt team, kun når man søker innleggelse.

[kie]

Opprinnelig postet av Marry

Man trenger ikke henvisning for å ta kontakt med DPS sitt akutt team, kun når man søker innleggelse.

Aha!
Ja, da er det jo enda bedre.

[benja2]

slik som du har det er ikke greit. Og ofte er det slik med depresjon at dagen kan kjennes lettere enn kvelden. Problemer kan virke mindre noen ganger og da føler man seg "bedre" og kjenner man har det lettere enn noen øyeblikk tidligere. De tankene du har ER der, dvs at om du i et øyeblikk synes det er å overreagere, er de like fullt tune det neste øyeblikk. Det er det som er det å leve.fordi vi ikke lever i en konstant tilværesle. Ut i fra det du skriver innledningsvis, så ringer varsellampene hos meg. Å komme dit hen at man ikke vet om man orker å leve, eller lever kun fordi +++ er et tegn på at DU må få hjelp. Ta kontakt med legen din, evt legevakt på kvelden, snakk med en lege der, så skal du se at du fortere kommer i kontakt med hjelpeapparatet.

Når det kommer til barna dine. De merker garantert at mamma har det vondt, så jeg vil be deg på det instendigste om å søke hjelp-fordi det finnes hjelp å få, men bare du kan gjøre det før det. Både du og ungene dine fortjener å ha det godt

[Emmami]

Gode råd fra de over her. Synes absolutt du skal fortelle legen eller DPS (vet ikke hva det er...) at du har suicidale tanker. Det er hjelp å få, du må ikke gi opp, kjære deg.

[Gabi]

Få hjelp, og få den nå. Jeg vet det er vanskelig, men gjør det før det er for sent.
Send PM hvis du vil prate.

[Sølva]

Finnes det et familiesenter der du bor?