Når livet blir for tøft..

[lex]

Her jeg bor er det i alle fall sånn at man kan ta kontakt med legevakt ved akutte kriser, og da får man hjelp av psykolog umiddelbart. Kanskje du kan ringe legevakten din og høre?

Si akkurat hvordan du har det. Sånn kan det ikke fortsette.

[Sølva]

Håper det ordner seg for deg og dine og at dere går ei lys framtid i møte. Er det økonomiske problemer så kan nav hjelpe deg. Snakk med lege, helsesøster, legevakt, advokat, krisesenter, familiesenter, rådgiver et eller annet. Men gjør det nå før ferietida setter inn klem

[snilje]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Hva gjør man når man ikke lenger orker å leve, men ønsker det for barna sine? når alt blir for tøft og for vanskelig og man vet at fremtiden vil bli enda vanskeligere enn nå i dag? når man føler seg så innmari alene med alt det vanskelige og virkelig er det også?

Min familie er omtrent ikke til stede og flere av de trenger min hjelp, mine venner er vandt til at vi snakker om deres problemer og at vi snakker om generelle problemer, jeg er sikker på at de vet jeg også sliter, men tror vel egentlig de ikke orker å bry seg. De sliter selv de også.

Legen har gitt meg henvisning til psykolog, men det er så lange køer her jeg bor, får beskjed at jeg kan ringe igjen nærmere jul..

Jeg har egentlig ikke mulighet til å gi opp, og har heller ikke tid til å hjelpe meg selv, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, eller i hvilken ende... Akkurat nå er det barna som trenger hjelp og støtte, og jeg er så langt nede at jeg ikke vet hvordan jeg skal gi dem det.

I morgen er det nok litt bedre, jeg pleier å manne meg opp ganske raskt, det er bare at jeg vet at jeg så vidt har hode over vannet, og hvis jeg lar være å kjenne på vansklighetene så fungerer det bra.. Når jeg da sitter hos legen syns jeg som regel jeg selv har overdrevet disse følelsene, og dermed syns jeg ikke at ting er så ille alikevel.. Men legen kan jo ikke gjøre mer enn det han har gjort heller.

Jeg har nok en depresjon, men jeg er også glad inni mellom, bare jeg ikke tenker på situasjonen min, på fremtiden min, eller noe slikt, så da kan den ikke være så alvorlig?

Kanskje jeg rett og slett bare skulle tatt meg sammen og tenke positivt..

Hei
Først vil jeg bare gi deg en
Jeg har vært der du er. Hadde jeg ikke had en så super kjæreste og samboer hadde jeg sikkert vært der enda.
Hvis du vil prate så bare send meg en pm. Går enda til psykolog inni mellom men hjelper ikke meg så mye akkurat d..men antidepresiva derimot hjelper veldig..
uansett lykke til!! Håper du finner ut av ting og får hjelp.

[Elanesse]

Om man er deprimert så er det liksom ikke bare å "ta seg sammen" heller, selvom jeg forstår hva du mener.
Jeg tror noe av det viktigste du skriver her, er at du ønsker å leve for barna dine, og at du er glad innimellom. Det er jo KJEMPEBRA! Da tyder det på at du har livsglede, og ikke er "beyond repair".
Det er alfa omega å tillate seg å være nedfor. Jeg har selv slitt med depresjoner i årevis. Er stort sett kvitt dem nå, men har jeg dårlige dager så tenker jeg "Det går over, så det er faktisk lov til å ha det litt kjipt en stund". Det handler om å få lov til å kjenne litt på de negative følelsene sine også

Ellers syns jeg det er mange gode råd fra andre kloke hoder her

[Clue]

Du har det vanskelig nå, men når man er langt nede ser man heller ikke at ting kan bli lettere, sånn som du føler det nå.

Det er lang ventetid til psykologer, men prøv å henvend deg til kommunen. Alle kommuner har en psykiatritjeneste, og det er nettopp for de som trenger hjelp. To av mine venninner har brukt dem for å komme seg gjennom livskriser, de har gått til samtaler opptil flere ganger i uka, og de sier det har hjulpet veldig for dem.

Dette er et lavterskeltilbud, de som trenger det får fort hjelp.

[Alena]

Mange kloke ord over her!

Få hjelp, så ungene ikke mister mamman sin.

[Sølva]

kanskje dette kan være noe Home-Start Familiekontakten - Her er en oversikt over alle landets avdelinger