Om å bli med hverandre hjem (barna)

Ikke så pinlig spørsmål, men valgte å logge ut likevel.

Det gjelder det når barna vil være med hverandre hjem.
Jeg synes det er veldig hyggelig at barna mine har med seg venner hjem, og prøver å få dette til innimellom.
Det blir kanskje 1 gang i uka på hver av dem. Har ei jente på fem og en gutt på 7. Vi har også et mindre barn og jobber begge to. Har det sånn vanlig travelt som alle småbarnsfamilier.

Problemet mitt er at jeg synes det er så sjelden de blir invitert tilbake. Og barna mine er ikke noen ufordragelige skapninger, de er helt vanlig barn. Ikke spesielt uhøflige, får da høre at de oppfører seg fint både i barnehagen og på skolen.

Og min oppfatning er at man ikke inviterer sine egne barn på besøk til andre. Eller gjør dere det? Ringer og spør om "Hanne kan besøke Marte i dag." Det spørs jo selvfølgelig hvor godt man kjenner hverandre, men jeg føler jeg har en sperre der. Jeg ønsker ikke å invitere mine barn bort til andre.

Eldste her går på skolen og han har hatt med seg bestevennen sin hjem fra skolen et anntall ganger dette skoleåret. Han har aldri blitt med hjem til vennen sin. Og mammaen er hjemmeværende. Så det er ikke fordi de har det travelt. Den samme gutten og søsteren passet vi en hel dag i juleferien da foreldrene måtte i begravelse. Og de har ennå ikke invitert våre barn til dem.

En annen venn til eldste var hos oss fra tid til annen. Men da han aldri ble invitert tilbake, stoppet jeg dette. Etter over et halvt år hadde gutten vår lyst til å leke med denne vennen igjen, og vi ringte. Da han kom hit sa faren: "det var jo hyggelig at vi kunne ta opp igjen lekingen til guttene" (eller noe sånnt). ??? Hvorfor i alle dager kan det ikke gå begge veier?

Jeg undrer meg så over dette. Alle vil til oss, men våre barn får nesten ikke komme tilbake. Det er ikke det at jeg mener det skal være annenhver gang, for det holder jeg ikke styr på, men litt her og litt der må jo være hyggelig.
Og dette er noe jeg ikke klarer å ta opp med dem det gjelder.

Når barna min spør "kan ikke jeg snart hjem til hanne". Da svarer jeg at vi må se om mammaen hennes snart spør. Og så sier jeg også at hun selv kan spør Hanne, og at Hanne dermed spør mammaen sin.
Men jeg tror barna lever litt i nuet, og glemmer å spør om sånnt når de er i barnehagen og på skolen. Først når de kommer hjem finner de ut at det hadde vært gøy å leke med noen.

Vi er ikke naboer, da tror jeg ting stiller seg litt annerledels. Barna må følges frem og tilbake.

Hva synes dere om dette?
Er det jeg som gjør det vanskelig?
Hvordan har dere det? Og da mener jeg ikke naboer, for de løper vel litt ut og inn til hverandre uansett.

[Emmami]

Irriterende når det blir slik, ikke noe kjekt. Jeg opplevde for litt siden at foreldrene til en av Snuppas små venninner i barnehagen spurte om datteren kunne få komme på besøk, de var midt i en veldig stressende periode. Jeg syntes det bare var veldig hyggelig, men tror jeg ville vært for sjenert til å spørre selv.

Går det an å si noe slikt som "Nå har de hatt det veldig kjekt, kanskje de kan møtes hjemme hos ..... neste uke?" når foreldrene henter?

[Underlig]

Jeg har tatt endel telefoner av typen "Hei, jentene har hatt det hyggelig sammen når de har vært her og *navnet* har snakket om at det hadde vært hyggelig å komme på besøk til dere også. Passer det?"

For meg er livet for kort til å sitte å lure eller henge meg opp i min tur - din tur. Tror mange er fanget i den berømmelige tidsklemma (hjemmeverende eller ikke) og tenker at de skal neste uke...også blir det bare aldri noe av.

Noen har også gode grunner til å ikke invitere hjem. Trist hvis barna deres ikke fikk komme på besøk til andre på grunn av det... (noen ganger kan det til og med være disse barna som trenger det mest)...

[millact]

Vi byttet bhg i høst. Forleden sendte jeg en epost til mammaen til et barn fra den gamle bhg og spurte om vi kunne få til et leketreff. Hun inviterte oss hjem til dem. En uke eller to senere fikk jeg sms fra mammaen om x kunne komme på besøk til oss. Syntes det er helt greit å gjøre det på den måten. Så i morgen får vi besøk.

Kan du ikke si noe sånt som at "x har lyst å besøke y en dag. Kan vi finne en dag som passer?"

[Høns]

Signerer Millact og Underlig.

Ser ingen problem med at du kan si: "XXXXX (navnet på ditt barn) har så lyst å være med xxxxx (det andre barnet) hjem en dag"
Dette skjer stadig vekk her i alle fall så koselig atte

[TobiMum]

Jeg vet ikke om det er så vanlig at barna blir med hjem til hverandre i bhg til guttungen, men han spør innimellom. Han har ikke hatt med seg noen hjem enda selvom jeg er hjemmeværende for tida. Jeg skulle gjerne latt ha ha med seg venner hjem, men jeg orker ikke. Jeg har mer enn nok med de to ungene jeg har når ettermiddagen kommer.

[myra]

Har ringt til andre foreldre i barnehagen/skolen og sagt slikt som "Jeg har noe jeg må gjøre i ettermiddag, kunne jenta mi kommet ned og lekt med din en liten stund?" hvis det er en som barnet mitt leker mye med og som har vært hos oss før. Men har ikke ringt og spurt sånn hvis det passer at ungene er hjemme hos oss.

[Annba]

Uff, her føler jeg meg faktisk litt "truffet"...
Storesnupp har vært på besøk hos ei gitt bhg-venninne ved flere anledninger, men vi har ikke "invitert" denne venninna tilbake.
Grunnen er at Storesnupp (eller lillemann forøvrig) har egne rom ennå...
Vi har bodd her i godt og vel ett år, men diverse uforutsette ting har gjort at barnerommene er blitt nedprioritert.
Vi sover altså sammen på ett digert "soverom" alle fire.
Storesnupp har riktignok noen få leker der, men ellers er alle lekene her nede i stua.
Derfor har det ikke vrt noe sted de har kunnet være i fred og leke.
Stakkars lille jenta mi, så tålmodig hun har vært!

Men nå malte jeg andre strøket på hennes nye rååååsa rom i dag!
Mangler bare lister og lakking av gulv så er det klart.
Og da skal hun få ha så mye besøk hun bare orker.
Deilig å ha et sted hvor hun og venninne kan være i fred for lillebror...

Når det er sagt så har vi heller ikke fått spørsmål om denne venninna kan komme på besøk til oss.
Når de ringer er det for å spørre om storesnupp her vil komme til de...
Kjenner at jeg "skammer" meg mer over dette enn jeg liker å tenke på.

[Kathinka]

Her har vi fått telefonlister både i b.hagen og for klassen.
Jeg liker heller ikke å spørre sånn direkte, men når jeg har mobnr så synes jeg det går greit å sende en sms der jeg sier at gutten min gjerne vil på besøk til xxx, og om de tror det kan la seg gjøre. Og det gjør det som regel