Reise bort fra baby på 3 mnd

[Berta]

Opprinnelig postet av Mamalisa

Mener alikevell at det ikke er galt å gjøre det, om man har en god grunn for å være borte og barnet er i gode hender.

Hva er en god grunn og gjør grunnen noe med hvordan barnet takler det?

[lollol77]

Jeg hadde nok ikke klart det... overnattet første gang borte fra babyene mine da de var 7-8 måneder og det var helt forferdelig. Brystspreng deluxe, fikk ikke pumpet skikkelig heller. Det som skulle bli en deilig natt og lang morgen, ble altså ødelagt av mitt behov for å få ammet.

Da mine var 3 måneder våknet de veldig hyppig på natten, tror ikke jeg ville påført noen andre de nettene så lenge de ikke hadde pupp. Det skal også sies at jeg for det meste samsov med og at de ble nattammet så ofte de ville til de var nærmere 1 år.

Men babyer er forskjellig- dette er min erfaring. Nå er barna blitt såpass store at jeg ikke har noen problemer med å være borte fra de så lenge jeg vet de har det bra.

[Abritta]

Dette må du selv føle på, for som flere sier her, så er det mor dette kommer an på. babyen klarer seg helt fint, så lenge den er hos folk som kan passe på.

Jeg var ikke borte fra mine så små, men da pga at det ikke var anledninger som tilsa at vi måtte bort. Jeg hadde nok ikke hatt betenkeligheter med å dra, så lenge babyen var hos noen jeg stolte på.

Gi blanke i hva andre måtte synse og mene om dette. Dette er det du og dine følelser som må avgjøre.

[isilme]

Signerer de som sier du må kjenne på dette selv, og det er bare du som kan ta en avgjørelse på det.

For min egen del ville jeg ikke hatt noe problem med det, så lenge barnet er hos noen du er trygg på og stoler på som barnet kjenner, og som kjenner barnet. Knotete setning, men.
Jeg var selv borte to netter da min yngste var bare noen få mnd gammel, da var begge ungene hos foreldrene mine som de kjenner godt og var/er trygge på. Det gikk helt fint, de hadde det supert der, og jeg slappet av litt ekstra en liten stund. Ringte og sendte meldinger ofte for å høre hvordan de hadde det, og selvfølgelig savnet jeg de veldig! Det gjør jeg fortsatt, hver eneste gang de er borte fra meg.

[Pusa]

Jeg hadde aldri klart det, men tror ikke lysten hadde vært der engang. Så da blir det nok andeledes?!

[Miwana]

Jeg hadde ikke klart det, men det er meg...

[Heffalumpmamma]

Pappaer gjør det stadig vekk uten at babyer får varige men etter det.
Jeg synes at det kommer litt ann på hvordan barnet blir matet. Er dette et barn som bare tar pupp og aldri har tatt noe annet vil barnet få en større overgang enn om det er et flaskebarn. Det viktigeste for en baby er at det er hos noen som virkelig bryr seg om det. Og det gjør som oftes besteforeldre. Så om du tror at barnet ikke vil få et problem i forhold til mating, du tror at du synes det er helt greit for deg så ser jeg ikke problemet.

Jeg var vekke 1 natt når han var 3mnd. Da leverte jeg veldig sent på kvelden og hentet tidlig på morgenen. Denne natten var for å få sovet litt + å få øve meg litt til at jeg måtte levere han fra meg når vi skulle gifte oss 1mnd senere. Ville ikke få bryllupsnatten ødelagt av at det var første gang vekke. Det gikk helt supert. Jeg hadde et flaskebarn og han sov like godt hos farmor som han pleide hjemme. Tror nok mitt savn var det største.

[Tash]

Selvfølgelig må du gjøre akkurat som du føler - for jeg tror ikke barnet kommer til å få varige meen eller lide noe stor krise.

Opprinnelig postet av H.I.

Jeg vet at h*n er i helt trygge hender, det er jeg sikker på.
Men som mor-igjen sier så er det verre for mor.

Hvodan kan vi vite det?

Opprinnelig postet av Berta

Dette er det kun du som sitter med fasiten med. Dette handler mer om deg enn babyen. Tenk bare på alle fedre som er borte fra babyen over lengre tid, det stilles det lite spm tegn ved, men om mor gjør det - ja da får pipa en annen låt.

Personlig synes jeg to netter blir for mye, men hadde glatt tatt en natt. Det handler om meg, ikke babyen.

Her mener jeg faktisk at det er en forskjell. Noen mener at barn på 3 mnd er fortsatt i symbiose med mor og at barnet oppfatter seg som en "del av moren". Om barnet var 8-9 mnd hadde saken vært en annen.
Heldgivis så har vi nå et litt bedre innsikt i hvor viktig det er at far også er tilstede de første månedene - for å skape et "under huden forhold".

[Niobe]

Opprinnelig postet av Tash

Om du spør, så ønsker du vel et ærlig svar?

Jeg ville aldri reist i fra et så liten barn. Hadde aldri hatt lyst, behov og ønske om å være så lenge borte fra babyene mine. Som du selv sier; jeg har også savnet babyene mine når de sover - så mer enn noen timer borte fra dem hadde vært utenkelig for meg.

Signerer.

[¤Elisabeth]

OM du tror du klarer det så er det jo ikke noe farlig. Så lenge babyen har noen som er glad i det som steller, gir det mat og koser så er det nok deg det er værst for.

Jeg var borte fra snuppa en helg da hun var 4mnd. Det gikk greit helt til lørdags kveld, da ville jeg bare hjem. Heldigvis kom samboern og snuppa og hentet med kl 9 på søndags morgen.