Sv: Livet jeg aldri fikk oppleve
|
|
Noen ganger så lurer jeg virkelig på hvordan dagene går, når man får avslag på avslag på den hjelpen man føler en trenger, og nå noen år etterpå sitter og ikke orker noen ting, og det tar evig lang tid på å få svar på om en kan få den hjelpen nå når det egentlig er blitt mye verre enn det noen gang har vært. Er utrolig å få tilbake meldinger fra diverse innstanser hvor en bare får beskjed om at en ikke er syk nok for en vil ikke ta sitt eget liv, men da lurer jeg på om de tror det er så enkelt å faktisk sitte igjen uten barnet sitt. Og nå med en ny lita prinsesse, alt jeg noen gang kunne ønske meg, sitter jeg her igjen å føler at ting bare blir verre, sitter å tenker at de tingene hun nå klarer er faktisk ting jeg burde ha opplevd tidligere, men som en ikke har vært så heldig å få vært med på.
|