Solskinnshistorier?

[Tash]

Jeg tror faktisk at de fleste fødsler er solskinnshistorier. Om du hører med en jordmor så tror jeg de forferdelige historien er sjeldneren enn en får inntykk av på slike forum som dette.

Jeg har tre fantastisk lette og raske fødsler bak meg, men også en langt og veldig vond - men alle er solskinnshistorien. Jeg tålte smertene jeg ikke trodde jeg skulle klare og alle smertene var glemt før hele barnet var ute. Premien var også større enn jeg noen gang kunne tenkt meg. Jeg synes faktisk at det er veldig trist at jeg aldri skal få føde igjen.

[silkepels]

Du kan lese mine to fødselshistorier her (Endelig ble jeg mamma!!!) og her (Turbofødselen minutt for minutt). Ingenting om verken promping eller å gjøre på seg under fødselen.

[Ullteppet]

Takk for svar, alle sammen! Det er VIRKELIG godt å høre at dere som har født flere ganger vil gjøre det igjen, og at det er mulig å få en positiv opplevelse av fødselen tross smerten. Og Urt, det var et godt tips å prate med jordmor tidlig, da kan jeg jo få spurt om alt jeg tenker på! For jeg tror kanskje det er mye uvitenhet som gjør at jeg er så redd...

[lucifine]

Vet du, jeg hadde også vanvittig fødselsangst! Jeg pleide knipe igjen når folk "liksom-fødte" på tv til og med.. Fren til vi ble prøvere var jeg overbevist om at jeg ikke ønsket meg barn pga dette, men jeg må bare fortelle deg at det ER mulig å komme over angsten. Hver må finne seg SIN måte.. Jeg satt og så alle fødefilmer jeg kunne komme over på youtube i håp om å foreberede meg selv. Etterx-antall filmer tok jeg meg selv i å tenke at "kan de-så kan jeg!" Utrolig barnslig, men det funket.. Jeg måtte rett og slett gjøre meg selv litt immun.. Jeg følte at jo mer infomasjon jeg fikk, jo mer realistiske forventninger fikk jeg.. Men det er nå engang meg.

Jeg ønsker å si at jeg hadde en hard fødsel. Jeg må være ærlig, ingenting ble A4 for oss. MEN jeg ønsker å presisere at vi fikk god hjelp og støtte underveis, og jeg overlevde!! Jeg fikk en utrolig premie og nå sitter jeg jammen og ønsker meg en liten en til! Så det GÅR ann å overvinne frykten.. Du må bare finne ut metoden som funker for deg.

[Tini 2]

Skjønner godt at du engster deg og er redd for å skulle føde, og er det en unormal redsel du har så hadde jeg pratet med lege eller jordmor allerede nå som dere står på terskelen til å starte prøvingen. Da vet de at du sliter litt rundt dette og de kan ta ekstra godt vare på deg den dagen du er gravid slik at du får et flott svangerskap uten at frykten for fødsel overskygger gleden av å være gravid.

Og såklart er man jo alltid ekstra redd/nervøs som førstegangsfødende siden man ikke har vært gjennom det før og vet hva det går ut på, hvordan smertene kjennes, hvor lang tid det tar, hvordan kroppen jobber og styrer løpet osv.

Husker jeg var supernervøs før jeg skulle få første og da var jeg i tilegg bare 17 år, men når dagen endelig kom var det veldig spennende, men jeg var ikke redd og jeg stolte på alle rundt meg og at kroppen gjorde sitt.
Nå endte min fødsel med hastesnitt, men jeg har fått to barn til etterpå og jeg skulle veldig gjerne ha gjort det mange ganger til. For den smerten og det som skjer er helt glemt idet man har sin skjønne lille baby i armene.

Lykke til med prøvingen.

[isilme]

Ukontrollert promping har jeg aldri hørt om, ikke i forbindelse med svangerskap iallefall..

Begge mine fødsler har vært veldig greie! Den første var vondere enn den andre, men ikke verre enn at jeg gledet meg til neste gang! Det ble litt kluss med lystgass som ikke hadde noen effekt, og jordmora som prakket på meg epidural uten at jeg ville det. Hun så at jeg hadde veldig vondt, men det var fordi det gikk fra ca 6 cm til full åpning på ca en halvtime, så innen de hadde fått epiduralen på plass måtte jeg presse!
Riene startet ca kl 01 på natta, og guttungen ble født kl 1037.

Andre fødsel var som en drøm! Dro på sykehuset ca kl 06, med rier som hadde startet 0345. Rakk å ta en dusj og stelle meg litt, før vi leverte storebror hos foreldrene mine.
Hadde en veldig koselig jordmor, og en kjempehyggelig student. Studenten sa at hun var ferdig på jobb kl 16, men kom til å bli igjen for å følge meg i mål.
Jeg pustet og peste meg fram til ca 7-8 cm åpning, da ble det såpass vondt at jeg fikk sitte i badekar. Det var utrolig deilig, merket ikke smertene i det hele tatt! Men plutselig måtte jeg presse, og fikk litt panikk et lite øyeblikk. Kom meg ut av badekaret, og presset en liten stund i senga, før lillesnuppa kom, klokka 1048. Studenten ble litt forskrekket over at det gikk så fort, hun hadde jo belaget seg på å bli igjen utover ettermiddagen..

Ang å gjøre på seg - be om klyster hvis det er tid til det! Jeg fikk det første gangen, og selv om det var en heller ubehagelig opplevelse, var det veldig greit å få det unnagjort!
Andre gangen var jeg på do mens jeg gikk med riene, men om det kom noe mer under fødselen aner jeg faktisk ikke.

Konklusjonen min er vel at jeg har hatt såpass lette og greie fødsler, at jeg ikke ville kvidd meg for å gjøre det igjen!

[Berta]

Jeg har nå tre fødsler bak meg, alle tre vaginale. Jeg har siden før jeg ble gravid første gangen hatt fødselsangst som ikke ble tatt på alvor, og derfor ble første fødsel et sant mareritt. Andre og tredje svangerskap fikk jeg kjempegod oppfølging og to veldig bra fødsler til tross for min veldig sterke fødselsangst. Min angst er så stor at den stopper riene, selv om det er i selve innspurten eller i begynnelsen av fødselsforløpet. Psyken spiller en stor rolle på det fysiske og er derfor viktig å ta på alvor.

Har du barn fra før av?
Hva slags oppfølging får du mtp alle tankene du går med nå?
Får du overhodet noen oppfølging på det, og er du fornøyd med det?

Å lese fødselshistorier her inne er ingen god ide om en er redd for fødsler, men ta det heller opp med den som følger deg opp og sørg for å bli tatt på alvor.

Jeg har to solskinnshistorier bak meg i form av andre og tredje fødsel. Første var det ikke, men kunne ha vært det om jeg hadde blitt tatt på alvor.

[Mrs.SeaCaptain]

tenkte jeg ville svare litt her, men nå snakker jeg bare til deg om det bare er generell gruving for fødsel du tenker på. om du faktisk har skikkelig fødselsangst syns jeg i likhet med de andre at du skal ta kontakt med fagkyndige.

i begynnelsen av mitt svangerskap gikk jeg myyye å tenkte/gruvet meg til fødselen. når folk ser at man er gravid, skal alle snakke om sin fødsel og fødselsopplevelse, det kommer man bare ikke utenom. det er en sterk opplevelse, og alle vil gjerne fortelle om sin. (du kommer også til å prate mye om din etterpå)
det er faktisk en så sterk opplevelse at de aller fleste som er dement, og som ikke husker så mye, husker sin fødsel/sine fødsler soleklare

vel, jeg bestemte meg for å ikke høre så mye på skrekkhistoriene som kom. men det kom ikke så mange. alle sa at det gjør j**** vondt, men at det er glemt rett etterpå. det er jo det mest vanlige å høre.
men en klok vennine sa til meg; "ikke ødelegg hele det fine svangerskapet med å gå å gruve deg til fødselen." og DET festet seg. da la jeg alt om fødselen til side. (dette var sagt fra ei som sydde over 20sting, og ikke syns fødselen var ille, men hun hadde gruves seg slik, at hun syns hele svangerskapsopplevelsen var ødelagt av det)

og jeg har bestandig sagt hver gang jeg har mensen,at jeg skal aldri føde og ihvertfall ikke uten alt av smertestillende!!!
vel, fødselen kom og gikk. det gikk veldig fort, og jeg rakk ikke få noe smertestillende. men jeg syns ikke det var ille. jeg hadde en flott fødselsopplevelse, og det var ikke så vondt. ikke vondere enn at jeg lå å kjente på knepsenna i låret, og tannpina i visdomstanna. og med en gang det var gjort tenkte jeg; dette kan jeg gjøre igjen!

så nå skal jeg føre videre det min kloke vennine sa til meg; om du blir gravid, ødelegg ikke hele svangerskapet med å gå å gruve deg til en dag. det er så bortkastet.

men; om du har reell fødselsangst syns jeg du skal ta kontakt med noen.

klem

[Wix]

Mange fine svar her. Jeg har hatt to solskinnsfødsler. Ingen ukontrollert promping, men under den andre fødselen kom det visst litt avføring. Jeg var helt i tåka så jeg trodde det var babyens. I tillegg kan jeg legge til at uansett hvordan fødselen blir så blir det en av de mest utrolige opplevelsene man har i livet, og absolutt verdt å gå igjennom. Det er kanskje lett å si for meg som har hatt to greie fødsler, men jeg tror likevel det gjelder de aller aller fleste.

Men ta kontakt med en jordmor du! Det går an å gjøre det før du blir gravid også.

[Myria]

Det er noe helt annet å lese om fødsler og det å være midt i det. Jeg kan faktisk grøsse når jeg leser forferdelige fødselshistorier, før jeg plutselig kommer på at min var akkurat lik. Det føles bare helt annerledes når det er en selv, for der og da har man en jobb å gjøre.
Jeg skal ikke komme med noen fødselshistorie, men jeg vil gjerne få si at selv om jeg hadde en veldig hard fødsel så er det absolutt noe jeg gjør igjen for det er så fantastisk å bli mamma. Husk at en fødsel foregår over et relativt begrenset tidsrom. Det finnes også nok av smertestillende hvis du vil ha det. Og både lege og jordmor er der for deg underveis.
Forøvrig var det ingen ukontrollert promping i svangerskapet her, og det kom ingen avføring under fødselen heller (og jeg hadde ikke fått klyster på forhånd, og jeg har ingen ønsker om det neste gang heller), men jeg kan helt ærlig si at jeg hadde ikke brydd meg om det gjorde det heller, for man er så opptatt av helt andre ting akkurat da. En fødsel er en helt spesiell opplevelse, på godt og vondt.

Har du fødselsangst så ta det opp med jordmor så fort som mulig. Det er ingen grunn til at du skal la svangerskapet bli ødelagt av slike negative tanker. Mange steder finnes det egne opplegg i svangerskapet (f.eks. Gaia-prosjektet ved Ullevål) for kvinner med fødselsangst.