Barn med sterk vilje - en utfordring

[(-:]

"Hun har i hvert fall viljen i orden! Så vi har en del å jobbe med der..."
Måten det ble sagt på virket mer som moren mente å jobbe mot enn å jobbe med barnets vilje. Og seinere etter litt masing fra barnet: "Ja, så får du få viljen din, da!"

Men det er jo en stor utfordring det der med vilje. For sterk vilje må vel være positivt? Det trengs litt energi og vilje for å komme gjennom livets utfordringer. Men å bli kjent med viljen sin og familiens/samfunnets begrensninger er en stor utfordring. Hvordan kan man hjelpe barnet gjennom den verste selvstendighetsutviklingen og viljeprøvingsalderen? (Ja, jeg snakker om "trassalderen"). Hvordan kan man hjelpe barnet til å bevare sin sterke vilje, men samtidig samarbeide med omgivelsene? Hvordan takle konfrontasjoner med småbarn uten at det blir en vinn-tap-situasjon?

Jeg trenger å tenke gjennom dette igjen både fordi den nevnte situasjonen fikk meg til å tenke litt på hvordan mange ser på viljesterke barn, "grensetesting" og "trassalderen" (et ord jeg ikke liker). Dessuten har jeg en halvannetåring med sterk vilje (men også gode samarbeidsegenskaper som må bevares og utvikles videre). Innspill?

[Simba 1]

Lurer du på om sterk vilje skal ses på som noe positivt?

Jeg syns jo det. Men etter trassepisoder selv i heimen over noen år, så er jeg jo smertelig klar over at det kan være tøffe tak, når det røyner på Men for all del, jeg syns man skal være glad for at barnet har egen vilje, og øver seg i å bli selvstendig. For foreldre som kanskje har mange og lange kamper hver dag, så er det ikke unaturlig at man kommer med lignende ytringer som beskrevet over her, av den moren. Det er jo forståelig!

Men som en gammel mann jeg kjenner sa, når noen kommenterte et standhaftig barn: "det er jammen bra, tenk om barnet aldri sto opp for seg selv"!

[lucifine]

Jeg er enda nokså fersk mamma, men mini her har hatt VILJE fra dag en. Det ser jeg på som positivt og jeg må tilstå at det er tider der hun går litt vel langt at jeg må bare ta et steg tilbake og le litt. For hun ER bestemt og vet hvordan hun vil at ting skal være. Jeg prøver å tilby henne valg muligheter og alternativer, men det fins øyeblikk der hun må rett og slett "rase litt ifra seg" fordi hun er så liten at hun ikke har andre måter å kommunsiere på enda. Når hun blir eldre skal jeg prøve å ressonere mer, men det er begrenset hva en kan ressonere med en etåring syntes jeg.

Jeg prøver å følge opp ord med handling og være konsenkvent. Jeg tror at en med sterk vilje har godt av sterke rammer, rutiner og samme konsenkvenser.

JEG ser på vilje som en drivkraft som kan føre henne langt i livet, MEN dersom det ikke blir forvaltet riktig kan vilje være ødeleggende.

[Fjordalv]

Jeg synes definitivt at sterk vilje er positivt. Hysteriske raserianfall når ting ikke går slik en vil er derimot ikke spesielt bra. Jeg pleier å si til 2-åringen at hun ikke må bli så sint, men bruke ordene sine og snakke i stedet. Samtidig så prøver jeg også å formidle at det er lov å være sint og sur og lei seg, men at det er bedre å snakke enn å hyle, og det er ikke lov å slå/dytte etc.

Jeg pleier også å forklare alt. Det er tydelig at hun ikke forstår alle forklaringene, men hun skjønner at det er en forklaring, og da blir hun villig til å tenke seg om. Ting blir bedre etterhvert som språket blir bedre. Noen forklaringer kan være enkle: "Det er kaldt ute", "Tøfler er innesko ikke utesko", "Dette er en uteleke", "Det er farlig", "Den er bare for voksne", "Det er leggetid fordi det er natt og fordi du er trøtt" (Jeg tror imidlertid jeg gruer meg til hun kommer i "hvorfor det da?"-fasen.) Jeg har inntrykk av at barn i den såkalte trassalderen synes det er greit med en del slike regler. De er greie å forholde seg til. Jeg prøver å unngå for mye "nei, ikke lov!" (selv om de sniker seg inn de også, men da slenger jeg på en forklaring på hvorfor det ikke er lov).

Ellers så får hun også lov til å bestemme en del ting. Jeg bestemmer at hun skal ha genser på seg, hun får lov å bestemme hvilken. Hun har en grønn genser som hun av en eller annen grunn ikke liker, så den slipper hun å ha på seg. Jeg har beholdt den fordi den fungerer som forhandlingskort. Når hun ikke vil ha på seg genser så kommer jeg med den grønne, så får hun bestemme at hun ikke skal ha den, og hvilken hun skal ha i stedet. Det tar litt fokuset vekk fra at jeg har bestemt at hun må ha genser. Det trikset holder nok ikke når hun blir litt eldre...

Hun fikk forøvrig også bestemme at hun ikke skulle gå i barnehage, men det er en lang historie. Hadde vi skulle trumfet igjennom at hun skulle være i barnehagen så tror jeg rett og slett at vi hadde gitt viljen hennes en skikkelig knekk.

[lucifine]

Fjordalv: fantastisk gensertriks! Takk for tips

[Taina]

Treåringen vår har alltid utmerket seg med sterk vilje. Hun har derfor hatt, og har, en heftig trassalder. Men hun er egentlig ikke så sinna på oss, men på det hun ikke får til. Det går i perioder her. Så lenge vi gir henne nok tid og nok støtte går det seg til, og så får vi en roligere periode etterpå.

Jeg har lagt merke til at andre reagerer på uttrykkene trass og viljestyrke, men for meg er ikke dette negative uttrykk. Mamma har alltid kalt meg viljesterk, i positiv forstand, og jeg håper jeg greier å vise datteren min hvordan temperamentet kan brukes til noe positivt.

Når det har stått på som verst her, har jeg prøvd å si til meg selv at jeg håper hun har det samme temperamentet når hun ikke greier mattestykkene. Det ligger mye drivkraft i et slikt sinne, hvis det rettes riktig vei, slik du også påpeker, (-:

[Brudulja]

Sterk vilje er noe jeg ser på som en god egenskap, men... Til tider er det ikke til å unngå at man kunne ønske det var litt mindre vilje. Ped.leder i barnehagen sa at hun hadde vært borti det før, men det var ikke hvert år at de hadde barn på avd. med så sterk vilje Og lillesøster er minst like standhaftig. Til tider ganske utfordrende.

I ettertid ser jeg at jeg har gitt storebror litt for mange valgmuligheter, bl.a. med klær. Klessituasjonene har nå har utviklet seg til å bli en kamparena; han vil ikke ha på noen ting. Jeg har kjøpt en del nye klær til han i det siste. Og jeg får beskjed om at det kan jeg bare bytte, for han vil ikke ha det på seg - han er 2,5 år! I dag skrek han vel i bortimot en time fordi han måtte ha på seg noe han ikke ville

Lillesøster skal i alle fall ikke få fullt så mange valg og få bestemme så mye som storebror alltid har gjort. Noen ting må bare mamma og pappa få lov til å bestemme uten innvendinger og eviglange krangler og diskusjoner.

[Strikkis]

jeg syns sterk vilje er irriterende plagsomt..

Hilsen en med en grufull 5 åring som ble født kranglete..

[(-:]

Jeg pleier også å forklare alt. Det er tydelig at hun ikke forstår alle forklaringene, men hun skjønner at det er en forklaring, og da blir hun villig til å tenke seg om. Ting blir bedre etterhvert som språket blir bedre. Noen forklaringer kan være enkle: "Det er kaldt ute", "Tøfler er innesko ikke utesko", "Dette er en uteleke", "Det er farlig", "Den er bare for voksne", "Det er leggetid fordi det er natt og fordi du er trøtt" (Jeg tror imidlertid jeg gruer meg til hun kommer i "hvorfor det da?"-fasen.) Jeg har inntrykk av at barn i den såkalte trassalderen synes det er greit med en del slike regler. De er greie å forholde seg til. Jeg prøver å unngå for mye "nei, ikke lov!" (selv om de sniker seg inn de også, men da slenger jeg på en forklaring på hvorfor det ikke er lov).

Ellers så får hun også lov til å bestemme en del ting. Jeg bestemmer at hun skal ha genser på seg, hun får lov å bestemme hvilken. Hun har en grønn genser som hun av en eller annen grunn ikke liker, så den slipper hun å ha på seg. Jeg har beholdt den fordi den fungerer som forhandlingskort. Når hun ikke vil ha på seg genser så kommer jeg med den grønne, så får hun bestemme at hun ikke skal ha den, og hvilken hun skal ha i stedet. Det tar litt fokuset vekk fra at jeg har bestemt at hun må ha genser. Det trikset holder nok ikke når hun blir litt eldre...

Herlig! Du trenger nok ikke det trikset når hun blir eldre, både fordi hun da har bedre språk og man kan forhandle mer verbalt, og fordi hun da (via en så grei måte å gjøre det på nå) er vant til å bli hørt og vant til at hun ikke er den eneste som skal bli hørt - altså vant til å samarbeide. Syns dette høres ut som en veldig god start.

[Strikkis]

utrolig bra gensertriks.. det har jeg brukt også oppigjennom, men nå er hun så stor at hun tar knekken på meg på alle måter.