Kjære Monen..
Så utrolig vondt å lese at dere ikke fikk beholde Fredrik hos dere..livet er så ufattelig urettferdig av og til..
Gratulerer så mye som tobarnsmamma..

Og så uendelig trist å høre at vesle Fredrik ikke fikk fortsette livet sitt her hos familien sin...
Jeg kjenner igjen så mye i teksten din; stoltheten, smerten, sorgen...det å glemme at barnet ikke kommer til å puste når det kommer til verden i øredøvende stillhet. Det å se sitt nydelige barn, og ikke forstå hvordan det ikke kan puste...
Jeg skulle så inderlig ønske at verden ikke er så vanskelig...at foreldre bare får være foreldre i hjertene sine.. For selv om man finner sin nye normal etterhvert som tiden går, så vil Fredrik alltid mangle...selv om kanskje blir som en skatt i hjertene deres etterhvert...
Jeg vil så gjerne fortelle deg om en sang som har betydd mye for oss:
"Jag vil alltid elska" med Carola.
Og et dikt som jeg synes sier så mye fint:
Til Sigrid
Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?
Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?
Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.
Magdalene Langset
Om du trenger noen å "prate" med, så må du gjerne sende en PM Monen..