Reise bort fra baby på 3 mnd

Jeg lurer på om det er galt å reise fra en baby på 3 mnd?
H*n skal da være hos sin bestemor som kjenner h*n godt da vi ofte er på besøk hos hverandre og ofte dra dit i helger og overnatter. Hun har også passet h*n en formiddag, dette gikk helt fint. Det er snakk om to netter borte.
Er det noen andre som har prøvd å være borte fra babyen? Hvordan er det?
Jeg er ikke sikker på om jeg klarer være borte, savner jo h*n når h*n sover.

[Hope3]

Jeg ville ikke gjort det, men dette er noe du må finne ut av selv. For noen går det strålende, men for andre er det en umulig tanke.

[mor -igjen]

Jeg var borte fra lillebror når han var tre mnd. Det var i underkant av ett døgn, vi overnattet i en nabo-by. (ca 5 mil) Det var tilstelning med jobben til mannen. Det gikk greit, men jeg har vel aldri kjørt så 5 mil på så kort tid noen gang som da jeg skulle hjem.

-som sagt, det gikk bra. Men jeg er rett og slett usikker på om jeg hadde gjort det igjen.

[Mamalisa]

Jeg hadde aldri klart det.
Savner snuppa veldig om jeg er borte fra henne en time eller to.

Mener alikevell at det ikke er galt å gjøre det, om man har en god grunn for å være borte og barnet er i gode hender.

[Tash]

Om du spør, så ønsker du vel et ærlig svar?

Jeg ville aldri reist i fra et så liten barn. Hadde aldri hatt lyst, behov og ønske om å være så lenge borte fra babyene mine. Som du selv sier; jeg har også savnet babyene mine når de sover - så mer enn noen timer borte fra dem hadde vært utenkelig for meg.

[mor -igjen]

Opprinnelig postet av Mamalisa

Mener alikevell at det ikke er galt å gjøre det, om man har en god grunn for å være borte og barnet er i gode hender.

Viktig poeng.
jeg skrev at jeg er usikker på om jeg hadde gjort det igjen. Men jeg synes ikke det er GALT å gjøre det. Om babyen har det bra hos bestforeldre går det helt supert. -det er ofte værre med mor....

[Gus]

Opprinnelig postet av Tash

Om du spør, så ønsker du vel et ærlig svar?

Jeg ville aldri reist i fra et så liten barn. Hadde aldri hatt lyst, behov og ønske om å være så lenge borte fra babyene mine. Som du selv sier; jeg har også savnet babyene mine når de sover - så mer enn noen timer borte fra dem hadde vært utenkelig for meg.

må si meg enig her.

Men hva som er galt for meg trenger ikke være galt for deg.

Jeg vet at h*n er i helt trygge hender, det er jeg sikker på.
Men som mor-igjen sier så er det verre for mor.

[Annba]

Størsta var 6 uker da jeg var borte fra henne en hel helg. (To netter).
Mellombror var var det samme første gang han sov borte. (En natt).
Minstemann husker jeg ikke....
Men han var nok antakelig litt større, ettersom det er svææææært sjelden vi reiser bort eller trenger barnevakt over natta nå. Det er ikke bare-bare å skulle plassere tre små unger...

Poenget mitt er at JEG har ikke hatt noe problem med å være borte fra ungene selv om de har vært bittesmå babyer.
Tvert i mot, jeg trengte det faktisk veldig, og trenger det fortatt i blant.
Vi hadde barnefri helg for litt over to uker siden og jeg synes det var helt herlig. Minsten her er straks 7 mndr. Men han har sovet hos besteforeldre og tante før dette også, jeg husker bare ikke helt når han gjorde det første gangen.

Så om du har lyst til å dra og kjenner at det er greit for deg, så ville jeg gjort det. Jeg tror ikke babyen lider noen nød eller tar skade. Men at det kan være tøft for mammaen er en annen sak!

[Berta]

Dette er det kun du som sitter med fasiten med. Dette handler mer om deg enn babyen. Tenk bare på alle fedre som er borte fra babyen over lengre tid, det stilles det lite spm tegn ved, men om mor gjør det - ja da får pipa en annen låt.

Personlig synes jeg to netter blir for mye, men hadde glatt tatt en natt. Det handler om meg, ikke babyen.