Livet jeg aldri fikk oppleve
Livet jeg aldri fikk oppleve
Jeg vil gjerne fortelle deg historien min, så her kommer den.
Mamma og pappa ville så gjerne ha en liten baby, og det var da jeg kom inn i magen til mammaen min.Det var en gang, da hadde jeg vært i magen til mamma lenge, jeg var så sliten og trøtt inni der, mamma ble kjempe redd for hun kjente meg ikke. Så etter det var jeg ikke så stille.Så kom det en dag da jeg begynte å bli lei av å være inni der for jeg ville jo ut å se og kose masse. De ertet meg hele dagen og på kvelden ble jeg så lei at jeg slo hull på den dumme "posen" jeg lå i, men da ble jeg så sliten at de måtte skjære meg ut. Jeg fikk jo ikke sett mammaen min med en gang, men jeg kom jo til pappaen min. Etter to timer kom jeg endelig til mamma, da lå jeg og suttet på tommelen min og koste meg, men jeg fikk bare være der litt for mamma var så sliten. Det kom masse besøk til meg og jeg fikk masse fint. Jeg fikk ikke lov til å sove hos mamma de første nettene for de måtte pase på meg. Og jeg måtte ligge i sånt blått lys for jeg var litt for gul. Etter hvert så kjøpte mamma og pappa seg hus og der var det så mye å gjøre, så da var jeg masse hos mormor og mimmi, men det gjorde ikke noe for der ble jeg litt bortskjemt. Så flyttet vi inn i det nye huset vårt og jeg hadde fått mitt eget rom som var lyseblått og fint, men jeg sov mest inne hos mamma og pappa. Men så begynte jeg å bli syk, eller jeg hadde vært syk hele tiden, men det viste vi ikke. Jeg kom på sykehuset 14.12.04 og de tok masse prøver og stakk meg mye, men det gjorde ikke noe for jeg var jo så tøff. Vi fikk reise hjem på julaften og da fikk jeg masse fint igjen, hadde også fått kjempe masse fint mens jeg lå på sykehuset.Vi reiste opp igjen dagen etter. Og så fikk vi vite hva som feilte meg og da ble alle så triste. De prøvde å virke glade når jeg var der, men jeg merket at de var lei seg, så jeg prøvde å smile og le sånn at de ble glade de også. Jeg måtte også på sykehuset i Oslo, flere ganger også. Der tok de prøver av meg og prøvde masse rare ting på meg. Likte ikke helt de apparatene de brukte, men fant ut at det var lettere å puste etterpå. Jeg og mamma var mye ute å gikk tur når vi var hjemme, og det var gøy og deilig. De var så snille med meg alle sammen. Så kom påsken og jeg skulle på ferie bort fra mamma og pappa. Jeg var først hos farfar og mimmi og så var jeg hos bestefar, bare meg og han og det var gøy det. Og så var jeg hos mormor og bestis og da begytne jeg å bli syk igjen. Mormor ringte å vekte mamma 1.påskedag for da syns hun jeg var så rar. Mamma kom og ringte til sykehuset med en gang for jeg orket ikke smile til henne engang. Så reiste vi opp dit og da fikk jeg to propper i nesen min, det hjalp meg å puste. Jeg hadde fått lungebetennelse og det var ikke bra for meg. Jeg ble mer og mer sliten, men det gikk greit. På mandag kom alle sammen på besøk til meg, og tante kom så fort hun kom hjem fra Karmøy. Da var jeg enda mer sliten. Orket ikke kikke på de engang. De satt hos meg hele natten alle sammen. Litt utpå natten begynte jeg å bli veldig sliten, men så kom mamma og pappa og begynte å prate med meg og da var jeg ikke så sliten mer. Men på morgenen på mammaen min sin bursdag, da orket jeg ikke mer. Den lille kroppen min var så sliten, så når jeg kom på fanget til mamma og pappa satt å koste med meg, da ga jeg slipp på livet jeg aldri fikk oppleve. Men det var greit for nå sitter je gog passer på dere alle sammen og bare venter på en liten søster eller bror. Jeg er veldig glad i dere og glad for at dere lot meg gå for den lille kroppen min var så sliten.
Men nå sitter jeg å kikker ned på den fine lille søsteren min og passer godt på henne.
Lille englegutt Endre
|
Linjærmodus
