Hjelp, det Spøker her!!

[Kari Lise]

Så utrolig ekelt tror jammen jeg hadde begynt og se meg etter en annen leilighet, hadde ikke orket og bodd slik

Lykke til

[Isiis]

Uten å gå nærmere inn på det, så er jeg overbevist om at vi har en eldre mann boende sammen med oss

[Mimsen]

Uff, litt guffent ja.



For sju år siden flytta vi inn i barndomshjemmet til min mann. Dette huset bygde hans besteforeldre, som begge var døde da vi flytta hit.
Men før vi flytta inn, hadde huset vært leid ut i noen år og det hadde vært masse rare folk inn og ut her.
Det første året vi bodde her, skjedde det flere rare ting her. Dører som vi alltid hadde åpne, ble lukket. ( Nei, det var ikke gjennomtrekk på kjøkkenet natterstid. ) Dyne som ble pakket på babyen som lå i bare bleien i kurva si, klar til bading.
For eksempel.
Vi slo oss til ro med at det var min manns besteforeldre som var her og passet på oss litt. Etter et års tid så de vel at vi greide oss fint. Siden har vi ikke hørt noen ting.

Du får fortelle Alfhild at dere skal passe på leiligheten hennes og at hun kan dra videre.

[Irma]

Jeg tror littegrann på spøkelser, og betviler derfor ikke det du forteller. Jeg har imidlertid opplevd noen ganger at lampene mine slår seg på av seg selv (eller av) hvis knappen blir stående litt "midt mellom". Det kan uansett ikke forklare at en lampe vrir på seg nei. Håper spøkelset deres er av den snille typen da!

En gang skulle jeg sove hos søstra mi fordi hun ikke ville være alene når mannen var ute og reiste. Hun har et hus fra 17-1800-tallet tror jeg, så det har vært noen generasjoner innom der. Midt på natta ble søstra mi tilkalt på jobb, så jeg ble liggende der alene i 2.etg. Plutselig hørte jeg helt tydelige skritt i trappa, en ordentlig gammel knirketrapp. Det snodige var at jeg overhodet ikke ble redd, og jeg sovnet igjen. I etterkant synes jeg det var rart at jeg ikke ble hysterisk. Er overbevist om at det var et snilt spøkelse.

[Nicy]

Opprinnelig postet av *m@msen..*

Jeg har imidlertid opplevd noen ganger at lampene mine slår seg på av seg selv (eller av) hvis knappen blir stående litt "midt mellom".

Det kan nok gå an ja, men her er det en skruknapp med dimmer. Den var skrudd på ganske mye.
Ellers ble overraskende nok ikke jeg noe særlig redd heller. jeg syns det var ganske komisk egentlig.. og bare helt sprøtt!

[Raija]

[(H)ilder]

Må si at jeg synes dere er tøff som fortsatt tør å bo der!

Jeg hadde nok sovet i telt utenfor hvis dette hadde skjedd her. Jeg er verdens største pyse, og sånn som dette skremmer vettet av meg

[Evah]

Jeg tror også på spøkelser...
Onkelen min kjøpte et gammelt hus. Han pussa først opp hovedetasjen og loftet, vel ferdig flytta søstra mi inn. Da begynte han på kjelleren.
En morgen hørte søstra mi at han var vel igang med hamring og saging(tidlig en søndag), men la seg til å sove igjen. Hun snakka med han senere på dagen og kommenterte det at han var tidlig ute den dagen. Hæææ? Han hadde ikke vært der, han hadde hatt vakt på ferga...
Hun har også en knirketrapp, og har flere ganger hørt noen som har gått opp der og tuslet på loftstuen når hun har vært nede på stuen. Men hun er ikke så redd av seg, så dette plager henne ikke. Hun vet at det er "noen" der, og de er ikke slemme.

[charlie]

sikkert ikke farlig, men kan være ubehagelig...

spøkte i huset vi kjøpte for to år siden. han som hadde bygd huset, hadde dødd gammel og mett av dage året før.

begynte med at jeg hørte skritt på foreldresoverommet midt på dagen. det var helt tydelig, og jeg trodde uvedkommende hadde gått inn. prinsessen sov der, så jeg løp som en galning opp, og ventet å se en innbruddstyv eller en ruset person. men der var ingen, og barnet sov søtt. hørte skritt der oppe flere ganger, men regnet med at det var tidl. eier, eller at jeg hørte syner (egentlig er jeg litt husredd.. ). så hørte vi det en gang jeg hadde besøk av søsteren min. helt tydelig. hun sa da at det hadde skjedd en gang hun var b.vakt også. så vi ble enige om at det var han som hadde bodd der.

søsteren min skulle sove over litt senere. den natten våknet jeg av at en skikkelse kom inn på rommet og bøyde seg over vogga og tittet på prinsessen. så kom skikkelsen mot meg og ble borte. spurte søster neste morgen om hun hadde vært inne hos oss, ,men nei.

da syntes jeg det begynte å bli litt mye, og grep til min barnetro. ba til Gud og sa jeg syntes det var ubehagelig, og om han kunne få noen til å hjelpe NN dit han skulle være.

siden har vi ikke hørt eller sett noe.

det hører med til historien at en av arvingene, "gulljenta til far", hadde vært i huset om kveldene for å rydde osv. siden han døde og til huset ble solgt. så jeg tror han ble igjen for å se at det gikk bra med henne. og når vi kom, ville han vel se hvem vi var. men jeg vet jo at han var glad i jenta si, og tror han syntes det var fint med en ny småjente i huset hans!!

[mamman_til_christian]

Opprinnelig postet av Hildemora

Må si at jeg synes dere er tøff som fortsatt tør å bo der!

Jeg hadde nok sovet i telt utenfor hvis dette hadde skjedd her. Jeg er verdens største pyse, og sånn som dette skremmer vettet av meg

Må si meg enig. Jeg hadde aldri turt å bodd der altså. Bare tanken får meg til å grøsse