Hjelp, det Spøker her!!

[isilme]

Jeg synes sånne ting er ganske spennende og interessant jeg..

Moren min fortalte om et par (sønnen til venninna til mamma, og dama hans).. De kjøpte seg hus for en stund siden, og måtte ha en utdriver, eller hva det heter.
De var også "plaget" med at noen slo av og på lyset hos de, blant annet.
Utdriveren fant ut at det var bestefaren til dama. Han ventet på kona si, og ville "passe på" barnebarnet sitt så lenge. Grunnen til at han tullet med lyset, var fordi det var det morsomste hun visste da hun var liten.
Det sa utdriveren, uten at de hadde fortalt han noe på forhånd..

Han sa også at det satt en mann i trappa der. De prøvde å sende bikkja opp, og da så det ut som den gikk rundt noe.. Etter at utdrivelsen var over, gikk bikkja rett opp....
Men han sa også at det vanligvis bare er "snille spøkelser" som går inn i hus.
Det var visst noen utenfor huset også, som hadde noe å gjøre med en gammel nabokrangel...

Skummelt, og spennende....!!

[Nicy]

Opprinnelig postet av Imma

Det slår meg ofte,at mennesker kan være så redd for DØDE.
ja,det finnes nok "spøkelser" men kan de egentlig gjøre noe,annet enn å vise at de er tilstede og kanskje skremme dere. Kan de virkelig skade noen ????

Jeg personlig, er MYE mer redd for levende,gærne mennesker

Jeg er redd for begge deler jeg
Er vel egentlig ikke særlig redd for at evnt spøkelser skal skade meg fysisk, men syns likevel det er forferdelig ekkelt!

[Lilith]

Vet du hvam hvis du virkelig tror det er noen der syns jeg dere skal sette dere ned og snakke med henne.

Fortell at dere syns det er litt skremmende når hun gjør slikt, og at dere lover å ta godt vare på huset hennes, så hun trygt kan hvile.

[@nne]

uff, uff uff....!!!!

Vi bor i et 105 år gammelt hus som har blitt pusset opp mange ganger.kjenner ikke historiene til huset, men har opplevd noe vi og. 'Er noen år siden nå, og skjedde før jentene var født. Vi hørte skritt i trappa og oppe på loftet.... Skikkelig ekkelt. Sprang jo opp og så til pål-sondre, men han var et par år og sov som bare det... Og vi HØRTE skrittene, og ytterdørene var låate. Både jeg og mannen hørte dem, heldigvis. Hadde bare den ene av oss hørt det hadde neppe den andre trodd det....

MEN; jeg NEKTER å tro på spøkelser, og dytter den skremmende opplevelsen langt bak i hukommelsen igjen!

Hører til historien at jeg er skikkelig husredd fra før. Når jeg en sjelden gang må sove alene hjemme så ligger jeg med saks under overmadrassen eller under ett blad på nattbordet. Alle barna ligger sammen med meg i sengen, mobilog hus tlf på nattbord på hver side av senga, og noe tungt forann soveromsdøren. Ja, jeg bvet... er helt håpløs på det området der!! Går faktisk litt bedre nå, sovner stort sett straks, og ligger ikke og sover urolighele natten sånn som før.

Kom på at en gang vi bodde på bakkenivå i en leilighet og mannen hadde glemt nøkler og kom hjem etter jeg hadde lagt meg så holdt jeg på å slå han i hodet med en hammer!! Han fant nemmlig bare et åpent vindu, det inn på soverommet, og jeg våknet når han var halveis inne.... Stakkar mann.....