Blir nesten helt gal...(AKTIVT barn)

[Kattrine]

Opprinnelig postet av Lita

Binte spisestue stolene sammen, så han ikke brukte de til å klatre opp på ting.

Ah, det var jammen et godt tips, det skal vi prøve!

Opprinnelig postet av Taina

Kjenner igjen denne virketrangen fra vår minstemann.

Men hva om du prøver å peile all denne energien inn på noe han faktisk kan brukes til?

F.eks. å be om hjelp til å skru på knapper når du faktisk trenger at de skal skrus på? Eller la ham få en fille når du vasker og be ham hjelpe deg? Dekke på bestikk når det skal spises? Og takke veldig for hjelpen uansett resultat. Det er jo ofte minimalt med reell hjelp i starten, men med slike småsysler gjør de iallfall ikke skade.

Dette var et tips jeg fikk en gang, og jeg synes det har fungert (og fortsatt fungerer) veldig bra her. Synes rett og slett det blir mindre sabotasje, for han virker fornøyd med å være nyttig og trekker seg tilbake til andre og roligere aktiviteter når han er lei av å være hushjelp. Og nå som toåring er han en kløpper til å dekke bord.

Signerer.

Opprinnelig postet av CillaBerg

Det er jo sikkert fint å plukke unna alt..men hva gjør man da da man er på besøk hos noen?? Sitte i giv akt hele tiden å passe på????

Jepp!

[streken]

Høres veldig normalt ut...

Kan ikke si at min sønn var noe anderledes på den alderen, slå av tv, jeg slå på, ta av oppvaskemaskin, pille, plukke, ta ut stikkkontakter for å putte tilbake, slå av å på lys, av med dvd, trykke på tlf.. ja alt...


Barn utforsker, er aktiv og vil oppleve, så du må nok bare bite tenna sammen og se humoren i det...

Og det hjelper/hjalp absolutt ikke å gi han gamle fjernkontroller og telefoner, her gjennomskuet han meg

[millact]

Min sønn på 13 mnd er likedan. Vi må rett og slett fjerne sofaputene daglig, for da kan han ikke lene seg likegodt over kanten og falle over selv om han er blitt flink til å strekke seg nå da.

Storesøster blir også sint og irritert når han gjentatte ganger slår av tv'en. Han bare ler og synes det er gøy.

Kan du ikke gi ham noen gryter og sleiver og se om det kan fenge litt? Gryter og lokk lager mye lyd! Det er i alle fall ikke farlig.

[Berta]

Jeg har til stadighet fått høre av ei bekjent jeg har langt oppi på mange måter at "her fjerner vi ikke noe som helst fordi barna skal bli vant til ting". Samme dama sier også at "alle mine tre har sovet natta over fra de er to uker gamle, det gjelder å bare ha rutiner på ting". Mens min 1,5 åring var hos naboen tre hus bortenfor å fort jeg rakk å blunke, satt hennes 1,5-åringer stille på rompa i over en time for å betrakte verden. Ikke rart de ikke hadde utforskertrang og ikke rart de sov så mye når de hadde tid til det...

Altså, mennesker er forskjellige, og barn også. Jeg har to barn som er nokså normalt klåfingra. Et barn, mitt første var helt ekstrem. Etter mye om og men ble huset ribba og vi fikk en langt bedre hverdag. Vi merket fort at han rett og slett ble overstimulert ved å ha for mye ting og inntrykk og det hjalp ikke noe som helst å venne han til ting - han ble heller mye verre. Vi levde i over et halvt år med ingen spisestuestoler, ingen taburetter, puffer eller annet å skyve og klatre på. Vi hadde trappegrind inn til kjøkkenet og rom vi sjelden brukt var låst. Vi hadde sikring på alt som kunne åpnes.

Ved 7 mnd alder klatre han opp på TV'en, han brant seg på vedovnen gjentatte ganger, han hang i overskapene på kjøkkenet, han hang i lampettledninger og bilder på veggene.

Dermed fikk vi et helt nytt liv og en blid og fornøyd gutt som igjen trivdes med tilværelsen. Etter en lang stund med et ribba hus kunne vi sakte men sikkert slakke grepet, men vi hadde det helt ribba i et halvt år før feks stolene kom tilbake. Stolene kom tilbake da han var litt over 1,5 år gammel, men mye annen sikring hadde vi på mye lenger enn det.

Og nei, han lider ikke var hyperaktivitet den dag i dag

[Strikkis]

[Berta]

Opprinnelig postet av CillaBerg

Ingen av mine har heller ikke klødd i fingrene....men jeg har heller aldri ryddet bort så mye som en lort.
Har heller byttet om litt slik at det av liten verdi og som vi ikke var redd for sto i barnehøyde mens det vi ville beholde ble hevet til voksenhøyde.

Det er jo sikkert fint å plukke unna alt..men hva gjør man da da man er på besøk hos noen?? Sitte i giv akt hele tiden å passe på????

Gosh, hvor lei jeg en gang var av slike holdninger som er så enkle å ha om man selv ikke har hatt problemene.

Jeg skjønner at man kan ha denne tankegangen når man ikke har opplevd barn med ekstrem utforskertrang. Noen er så heldige at de ikke trenger å rydde bort så mye eller noe som helst - men å takke det for at man ikke har klåfingra barn synes jeg er veldig snevert tenkt - som en del gjør.

Ja, vi plukka unna omtrent alt. Og hva vi gjorde når vi skulle bort?
Vi valgte med omhu hvem vi besøkte og visste vi det var folk som hadde mye nips, forklarte vi situasjonen vi hadde og ba om forståelse for dette, evt rydda litt bort. Vi forsøkte å sitte gi akt hele tiden, men det endte med overstimulert barn og at vi reiste hjem før en time hadde gått. Han klarte ikke engang å konsentrere seg om å spise ford inntrykkene rett og slett var for mange. I den perioden ble mao besøkene begrenset veldig mye av hensynet til barnet og vi valgte med omhu hvem vi besøkte.

Det tok lang tid før vi strippa huset og før den tid var vi konsekvente hele tiden på å ta bort handa og si nei. Til slutt måtte vi innse at denne metoden ikke var for alle og huset ble dermed tilrettelagt for en levelig hverdag for oss alle sammen. Å være konsekvent, si nei osv er ikke for alle barn. For noen barn er utforskertrangen alt for sterk til at dette i en viss periode har noen effekt i det hele tatt.

Dette barnet er sånn medium tenker jeg. Nå har jeg etter flere måneder fjerna en plante som minsten har vært på sikkert 100 ganger nå. Konsekvent og nei hjelper fint lite i denne fasen.

[Kattrine]

"Du må gi andre brukere rykte før du kan gi til Berta igjen."

[Veslevensen]

Våre gutter er jo akkurat like gamle, og det du skriver er som å lese beskrivelsen av vår gutt. han har i tillegg en 1 år eldre søster som er minst like aktiv, så vi er vel vant til det. Jeg har fortsatt duk på salongbordet, og han har også lært seg at telys er skumle greier, så det får stå i fred. Han har ramlet noen ganger, vi rydder avishaugen flere ganger om dagen, og han streber etter å greie det samme som storesøster gjør, så vi kan heller ikke slappe av mange sekundene om gangen. Vi har satt sikring på skapene med farlig/knuselig innhold, ellers får han bare holde på. Tupperwareskapet er stort sett spredd over alle hauger hver dag, Vi blir slitne, ja, men heldigvis er vi to. Jeg skjønner godt at du som er alene blir motløs, det blir jeg også. Jeg har blitt flinkere til å skille mellom "Krise" og "Ikkefulltsåalvorligkrise" så jeg har nok blitt en mer avslappet mamma med tiden.

Lykke til!

[Tobbes mamma]

Sånn er snuppa mi på 1,5 år også. Slitsomt ja! Hun klatra flere mnd før hun gikk. Da hun var 1 snudde jeg ryggen til et lite sekund. Da hadde hun klatra opp i kjøkkensofaen og opp på tastaturet på laptopen min som stod på kjøkkenbordet. Hun var strålende fornøyd for pcën blinka og plinga noe voldsomt

Og nå er det snart jul.... Blir morsomt med juletre i år kjenner jeg......

[Kattrine]

Opprinnelig postet av Tobbes mamma

Og nå er det snart jul.... Blir morsomt med juletre i år kjenner jeg......

Pokker, der sa du noe...