Lukk ørene
upsi 
Amalie går når hun er klar for det. Alle unger er forskjellig. Storebror gikk når han var 10 mnd, men du og du så mye trening som lå før det. Ungen ville ikke annet enn å gå gå gå gå gå gå. Ble helt tulllete og fikk vondt i ryggen
Lillebror var akkurat passert året, men ingen trening lå bak der. Han så nok bare på hva storebror gjorde.
Jeg må nok si jeg var mer gira med storebror siden han var den første. Med lillebror var det ikke så farlig. Så vel heller for meg at det var enklere at han ikke løp fra meg i en helt annen retning enn det vi skulle
Mener å huske at du har sagt at Amalie reiser seg og går rundt bordet!?? Hvis du føler for å "skynde på gåinga" så kan dere jo prøve å få henne til å slippe kanten. Stå sånn unna at hun må gå ett eller to skritt. Vær skikkelig energiske og prøv å oppmuntre henne.
Har hun gåvogn? I så fall bruker hun den?
Men altså, det kommer når hun er trygg og klar
I dag har vi faktisk hatt en god morgen. Vanligvis har vi sutring de lux, men storebror begynner å skjønne tegninga.
En januardag 07 kom ett mirakel, aug 08 fikk vi oppleve det mirakelet igjen. Nå vet vi hva kjærlighet er 
Du kjempet så tappert, men kroppen sa stopp. Måtte du ha funnet freden nå, lille R. 
fordi jeg er så forbasket nysgjerrig selv sikkert 
Ikke bry deg med de, Upsi!
...Men jeg har visse grenser. Som for eksempel er jeg veldig påpasselig med å begynne å spør et par i midten av 30 åra om ikke det er på tide å få barn snart? For de begynner jo å dra på åra. Det er MANGE som har sånne kommentarer ut av seg uten å tenke seg om en halv gang. Kanskje har dette paret prøvd å bli foreldre i mange mange år og tar dette veldig innover seg???!
Linjærmodus
