Angrer og vet ikke hva jeg skal gjøre

[k&j]

Ville nok vurdere sterkt å bo fra hverandre, og heller fulgt utviklingen hans fra sidelinjen.

Og du MÅ IKKE FINNE PÅ Å SLETTE BILDENE OG DOKUMENTASJONEN på det som skjedde. Det kan være akkurat det han trenger for å forstå problemet, og ta tak i det. Folk som har slike problemer pleier ofte å fortrenge problemet.

Håper han søker hjelpe fort, still krav!

[Tuppesjura]

Tror sånne angrer i ettertid bestandig jeg. Synes det var lurt å dra på legevakten og få tatt bilder av det. Hvis dere diskuterte i rolige former og han plutselig ble sint, så sier det jo litt om han.

Jeg tror ikke at jeg hadde kunnet fortsette å bo sammen med noen som hadde gjort noe sånt mot meg.

[Skremmern]

Du høres dessverre ut som et typisk offer. Du skal ikke angre på at bildene ble tatt, jeg vil heller si at du kan prise deg lykkelig for at du tenkte så klart i en presset situasjon. Hvem vet om du kommer helskinnet fra det neste gang, dra nå, hvis ikke kommer du til å angre på det senere!

[Berta]

Angrer du på at du fikk dokumenter skadene? Hvorfor det?
Hvor mange ganger før har han lovet å endre seg?
Hvor mange ganger før har han skuffet deg?
Hvor mange ganger før har han såret deg?

Som skremmer'n skriver, du høres desverre ut som en kvinne som er utsatt for vold og typiske reaksjoner deretter. Det er ikke du som skal unnskyldes, det er han som skal ta ansvar.

En dag vil du (desverre) være glad for at du fikk dokumentert skadene.

Og hva med baret/barna deres midt oppe i det hele? Tenker du noen gang på hvordan de lider i det hele når far er slem mot mor? For de får det med seg og lærer at dette er ok oppførsel i gitte situasjoner - garantert!

[Berta]

Her er noen støttetelefoner du kan ringe om du ønsker det, HI:

Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner. 22 54 86 56
Kirkens SOS 81 53 33 00

I tillegg finnes det krisesentre for kvinner i hvert fylke (skal i alle fall finnes):
http://www.krisesenter.com/medlemsse...emssentre.html

[silkepels]

Han har tatt kvelertak på deg (minst) to ganger. Hvem vet om han la det bli med taket neste gang? Kanskje han går skrittet fullt ut....

Nei, du burde gå fra han....

[LindaSD]

Opprinnelig postet av tinwin

Jeg hadde gått! Han kunne gått i terapi, og så kunne vi jo kanskje sett om det var en mulighet for at vi kunne finne tilbake til hverandre etterhvert....

Tror nok jeg ville gjort det også ja. Ville ikke vært i samme hus som han etter disse hendelsene... og ja, kan godt hende at et sinnekurs hjelper men da ville jeg evnt kommet tilbake når alt var 100% ordnet seg.

Løp så fort du kan, kjære deg!
Du fortjener bedre enn dette!

[Kvinnfolk 80]

Hvis det var politiet som tok bildene er det ikke sikkert de ønsker å slette bildene en gang. Bildene er jo et klart bevis på et grovt lovbrudd, og det er ikke lenger en privatsak innenfor husets fire vegger. -Og det er bra! Du skal bare være glad for at du tok steget og gikk videre med det. Dette kan hjelpe deg OM det skulle skje igjen. Dette kan kanskje også være en tankevekker for mannen din, at han kanskje innser alvoret i saken?
Men det viktigste her, synes jeg, er at DU ser alvoret og ikke på noe vis forsvarer han i det han har gjort eller legger skylden på deg selv!

Hva er egentlig grunnen til at du angrer?

[Lottas mamma]

Hva er det egentlig du angrer på? At sannheten ble dokumentert? Jeg mener at dette heretter ikke bare handler om forholdet mellom deg og din mann, men hva du nå velger å utsette ditt/dine barn for. Du kan velge en utrygg og uverdig livssituasjon for deg selv, men hensynet til barna må og bør veie tyngst her.

Hvis mannen din virkelig angrer er det jo veldig bra! Det betyr i så fall forhåpentligvis at han er i stand til å innse at han trenger hjelp. Hvis sinnet bare overmanner ham, slik at han ikke kan kontrollere sin adferd, er dette en potensiell livsfarlig situasjon som du selvsagt kan velge å være i, men du bør ikke ha samvittighet til å utsette barna for dette.

Din og barnets/barnas trygghet må sikres. Slik jeg ser det har du ikke noe valg, men bør bo separat fra mannen din, ihvertfall inntil han har søkt og fått hjelp, i tillegg til den hjelpen dere som par bør få i tiden fremover.

Så får tiden vise om han virkelig er interessert i å ha en godt og likeverdig forhold til deg, hvis han elsker deg søker han hjelp og gjør alt han kan for å vinne din tillit tilbake. Det blir deretter opp til deg å avgjøre om du makter å stole på ham igjen. Statistikkene taler vel ikke til din manns fordel, samtidig som jeg tror på menneskers evne til å forandre seg og forbedre seg.
Men kjære deg, han trenger hjelp til dette og du trenger trygghet og verdighet for deg og ditt/dine barn.