Angrer og vet ikke hva jeg skal gjøre

[Berta]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Jeg har snakket med Kirkens SOS i dag, og skal kontakte familievernkontoret i morgen. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre.

Det er sannsynlig at han kommer til å gjøre dette igjen, ikke sant?
Det vil jeg kunne garantere deg

Jeg har fremdeles merker på halsen og har vondt. Hvis han elsket meg ville han angret veldig, ville han ikke? Han ville ikke engang si unnskyld. Han syns det var min egen skyld. Når jeg nevner halsen min blir han bare irritert og sier "Skal du syns synd på deg selv igjen nå, ja". Det handler ikke om å elske eller ikke elske, det handler om å ha seriøst alvorlige personlige problemer hos mannen

Men hvis det var slik at jeg ikke fortjener det, hvorfor reagerer ingen når jeg forteller hva han gjør da? Hadde min datter fortalt meg at mannen hennes gjorde slikt mot henne hadde jeg hentet nærmeste tunge ting og stormet avgårde for å få henne vekk fra ham. Da må det være slik at jeg blir oppfattet som en provoserende person, en som må forvente sånt? En som ingen liker?
Det er normalt å reagere med vantro på slike skrekkelige ting, at en aldri tror at noen kan gjøre sånn, i alle fall ikke en som er så snill og god utad. Leit å lese at du drar inn det du tenker om deg selv her, det er helt klart at du har litt å jobbe med mtp deg selv og ditt eget selvbilde. Mulig han har klart å bryte deg såpass ned at du tviler på deg selv og begynner å virkelig tro på det han sier om deg.

Ungene kommer til å savne ham helt vanvittig. De kommer til å lure på hvorfor. Og je gkan ikke fortelle det.

Ungene kommer også til å savne sin mor den dagen hun blir slått så forderva at hun ikke overlever eller får alvorlige og kroniske skader. De kommer også til å lure på hvor mamma var den dagen han begynte å slå dem, og sist men ikke minst - de lærer at en oppførsel som dette er normalt og bringer det voledlige leddet videre. Det er utrolig hva barn får med seg. De skjønner mer enn du tror!


Uansett, godt at du har kontakta Kirkens SOS og tar kontakt med Familierådgivningskontoret.

Dette er alvorlige saker, og dette dreier seg ikke om deg og din rolle, deg som person, dette dreier seg om HAM.

[Berta]

Jeg har lyst til å gi deg litt forenklet teori, HI for at du skal kunne forstå situasjonen bedre.

Noen mennesker har det så jævlig selv at de har behov for å legge all skyld over på andre for at andre skal få det jævlig. Dermed kan de selv føle seg litt bedre når de klarer å tråkke på andre så de ikke er alene om ha det ille. Dette kalles projisering/containing (som å kaste noe i en container) og er ikke reint uvanlig hos de som mishandler andre og sier ting som det din mann gjør.

Noen mennesker har også sterke narcissitiske (klarer aldri skrive dette ordet rett...) trekk, noen har også så sterke trekk at det er en diagnose - en narcissistisk personlighetsforsyrrelse. Da dreier det seg i enkelt beskrevet om mye av det man i gamle dager kalte en psykopat. En narcissist har store problemer med å sette seg inn i andres situasjon, tanker og følelser. En føler seg truet så fort noen går på en som person, noe en gjør, eller lignende. Da kan en sørge for å "si ifra" på ulike måter. Noen gjør det ved å manipulere og klare å snu situasjoner til sin fordel nesten uten at du merker det - altså at de opptrer hyggelig, men klarer å snu ting radikalt fordet, eller ved at de blir anklagende, feks som det din mann gjør ovenfor deg. En kjemper altså for seg selv med nebb og klør og bryr seg lite om andre går med i dragsuget på veien for å holde ryggen rak hos seg selv.

Generelt sett er det mye lettere å legge alt ut på andre når en har det vondt enn å se på seg selv. Å se på seg selv og at en muligens har årsaken hos seg selv, og skyld selv i situasjonen (som at din mann er årsak til dette - noe han faktisk er, og du ikke er!), er fryktelig skremmende og kjempevondt. Derfor er en forsvarsstrategi å legge sitt eget over på andre, det er andre som er årsaken, det er andre som har skylden, det er andres feil. Det feiler ikke meg noe, det er din feil, jeg er som du er fordi du gjør meg til det.

Håper ting ble litt klarere for deg nå og at du kan forstå litt av hvorfor din mann sier hva han sier ovenfor deg. Han har det helt klart kjempetøft, uten at det på noen som helst måte unnskylder det han gjør. Hold fast på at dette er HANS, det er ikke ditt, og ikke la deg dra inn i hans trommel av elendighet. Kom deg ut, kom det bort, se din egen og barnas verdi!

[galadriel]

Opprinnelig postet av Berta

Noen mennesker har også sterke narcissitiske (klarer aldri skrive dette ordet rett...) trekk, noen har også så sterke trekk at det er en diagnose - en narcissistisk personlighetsforsyrrelse. Da dreier det seg i enkelt beskrevet om mye av det man i gamle dager kalte en psykopat.

En narsissist og en psykopat er ikke det samme.

Én viktig forskjell er at narsissisten føler både skyld og skam. Det gjør ikke psykopaten.

[Berta]

Opprinnelig postet av galadriel

En narsissist og en psykopat er ikke det samme.

Én viktig forskjell er at narsissisten føler både skyld og skam. Det gjør ikke psykopaten.

Jeg har ikke for vane å slenge ut noe jeg ikke kan dokumentere, så her:

Psykopati er en blanding av patalogisk narsissisme og antisosiale trekk

(Dahl og Dalsegg 2000)


En forsøker i dag å gå bort fra ordet psykopat slik det har vært på folkemunne, og beskrivelsen av trekk har endret seg de seinere årene. Psykopat er et svært belastet ord på flere ulike typer personlighetsfortyrrelser - hvor ordert psykopat i dag anses som ikke korret å bruke på den måten en tidligere gjorde - men som enda desverre henger igjen på feil måte (Lærebok i Psykiatri).

Psykopati var preget av dårlig kontroll på sinne og seksuelle impulser, gjerne ledsaget av betydelig selvhevdelse og antisosiale holdninger. Psykopatene "kjører gjennom livet uten bremser". Etter hvert som psykopati ble en belastet diagnose og fikk plass i dagligspråket som en nedvurderende karakterisstikk av hensynsløse, aggressive menn, ble det nærliggende å søke etter mer nøytrale diagnostiske betegnelser. Siden diagnosen av personlighetsforstyrrelser i hovedsak baserte seg på problemer i forhold til andre, var det nærliggende å dele forstyrrelsene inn etter hvor store problemer de laget i forhold til andre mennesker

(s. 563, Lærebok i psykiatri))

Man ser derfor i dag mer på graden av personlighetsforstyrrelsen fremfor å bruke ordet psykopati. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er da en av de som går under gruppen alvorlig personlighetforstyrrelse i gruppen "Borderline og Psykopati".

Narsissismen er forøvrig nært beslektet med det dyssosiale.

[k&j]

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsiss...tsforstyrrelse
Fra Wikipedia:

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).

ICPC-2: P80

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse handler om overdreven selvdyrkelse, og er oppkalt etter Narcissus som forelsket seg i sitt eget speilbilde. Der foreligger et mønster av storhetsfølelse, og fantasier om fullkommenhet som kommer til uttrykk ved at personen stadig fisker etter komplimenter, ikke tåler kritikk og er kronisk misunnelig på andre. Forstyrrelsen av selvfølelsen kan gjerne føres tilbake til en barndom preget av opplevelsen av ikke å bli elsket, ikke være verdt noe i seg selv. Hele livet blir da en kamp om oppmerksomhet for å fylle opp et indre tomrom. Andre mennesker brukes for å dekke egne behov for beundring, tjenester og seksualitet. Narsissistene er likevel redde for andres avvisning og er derfor ute av stand til virkelig å stole på noen. De har behov for alltid å være i sentrum for andres oppmerksomhet. Dette kan komme til uttrykk som psykosomatisk sykdom. Kroppslig sykdom kan fungere som et alibi for at andre må gi narsissisten den oppmerksomheten han krever.
-Dyssosial personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved flere trekk som i vanlig tale gjerne beskrives som psykopati. Der foreligger hensynsløshet, mangel på empati, mye aggresjon, vold, stoffmisbruk og kriminalitet, løgnaktighet og manipulering. Disse personene er preget av at de ikke lærer av negative erfaringer, heller ikke straff. Det finnes holdepunkter for at genetiske faktorer spiller en viktig rolle ved denne tilstanden. Enkelte undersøkelser viser at over 50% av de innsatte i fengsel har denne personlighetsforstyrrelsen.

http://www.hieronimus.org/cgi-bin/hi...=artikkel.show

TYPER PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER

Paranoid personlighetsforstyrrelse
Paranoid personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har lett for å bli fornærmet, og ydmyket, har vanskelig for å glemme krenkelser og tilgi; vedkommende bærer nag i lang tid. Personen har en tendens til å være selvopptatt og vil tolke ting som skjer som at hendelsen er myntet på personen. Han/hun har en tendens til å overfortolke, til å tro at det ligger fiendtlige intensjoner og meninger bak tilsynelatende nøytrale hendelser. Vedkommende mistenker ofte partneren for å være utro.
Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Schizoid personlighetsforstyrrelse
Schizoid personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved en manglende interesse for å være sammen med andre mennesker, manglende opplevelse av behov, ønsker og begjær, manglende evne til å uttrykke følelser og sosial ufølsomhet. Vedkommende opplever ingenting intenst og er likegyldig overfor mennesker og aktiviteter. Noen ganger har personer med denne lidelsen mange fantasier og kan uttrykke seg gjennom kunstneriske aktiviteter.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Schizotyp personlighetsforstyrrelse
Schizotyp personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er underlig, eksentrisk og rar i oppførsel, utseende og talemåte, har avdempete følelsesmessige uttrykk og virker kald og reservert. Videre er personen preget av mistenksomhet og paranoide oppfatninger, vil ha en tendens til underlige sanseopplevelser og vil trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger. En person med denne lidelsen vil bli oppfattet som underlig og rar. Han eller hun kan ha det bra dersom de får være i fred.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Antisosial personlighetsforstyrrelse
Antisosial personlighetsforstyrrelse er betegnelsen som i dag brukes om det som tidligere ble kalt psykopat. Lidelsen kjennetegnes ved at personen ikke føler samvittighet, skyld og anger, er uansvarlig, impulsiv og aggressiv og ikke følger samfunnets lover, normer og regler. Dessuten vil personen ikke ta hensyn til andres følelser, og han/hun vil skylde på andre når noe går ham/henne i mot. Risikoen for å utvikle et liv med mye kriminalitet, alkohol- eller stoffmisbruk er høy. Vedkommende har lett for å gå inn i forhold, men klarer ikke å opprettholde relasjonen. Han/hun blir fort frustrert og lar dette komme til uttrykk som aggresjon, og ofte også vold.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble tidligere kalt borderline personlighetsforstyrrelse. Fagfolk deler i dag denne lidelsen inn i to undergrupper – impulsiv type og borderline type. De to typene vil ikke bli beskrevet separat her. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare ”tomt”. Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de ”låner” sin identitet fra andre.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Histrionisk personlighetsforstyrrelse
Histrionisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er teatralsk og overdramatisk, og har en tendens til å overdrive følelsesmessige uttrykk. Personen er ofte overflatisk og de følelsesmessige uttrykkene veksler fra situasjon til situasjon. Han/hun vil ofte ha et behov for å være i oppmerksomhetens sentrum. Personen er opptatt av å være attraktiv, legger stor vekt på utseende og kler og oppfører seg mest mulig forførende.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen har en følelse av å være meget spesiell og viktig. Personen føler seg berettiget til å bli spesielt beundret, til suksess og særbehandling både fra andre enkeltpersoner og fra samfunnsinstitusjoner. Personen er lite empatisk, det er egne interesser og behov som er viktige. Personen har lett for å tolke andres atferd som misunnelse, og er selv ofte misunnelig på andre. Han/hun er opptatt av at de han/hun omgås må være ekstraordinære, enestående og ha høy status, fordi det bare er disse som fortjener hans/hennes samvær.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Unnvikende (engstelig) personlighetsforstyrrelse
Unnvikende (engstelig) personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har lav selvfølelse, er usikker og nærtagende. Dette fører til frykt for kritikk, avvisning og for å ikke bli likt. Livet blir preget av spenning, engstelse og usikkerhet, redsel for å dumme seg ut og bli latterliggjort. Personen vil innrette livet slik at han eller hun vil være tryggest mulig, og dermed unngå mange sosiale sammenhenger eller andre situasjoner som vedkommende opplever som skremmende.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Avhengig personlighetsforstyrrelse
Avhengig personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen oppfatter seg som ute av stand til å ta vare på seg selv. Dette gjør dem uselvstendige, de tør ikke ta dagligdagse avgjørelser og overlater mest mulig ansvar til andre. Personen frykter intenst å miste sine nærmeste og blir ute av stand til å være alene. Vedkommende vil ha en tendens til å unngå konflikter og heller legge seg flat for og appellere til den han/hun er avhengig av.

Det anbefales at du leser om personlighetsforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre, prognose etc.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er svært opptatt av detaljer, har en overdreven ordenssans, er perfeksjonistisk og overdreven samvittighetsfull. Vedkommende er ofte rigid, sta og har krav om at andre skal følge de systemene de har laget. Han/hun vil ha problemer med å fullføre oppgaver, med å delegere arbeid til andre og med å samarbeide med andre.

http://www.nettpsykologene.no/personlig.htm

[LynxLynx]

Kjære søte sterke H.I.

Det han prøver å få deg til å tro er ikke sant. Du fortjener bedre. Du er et flott menneske. Du er ikke provoserende. Det finnes andre som er glad i deg. Du vil få det bedre uten han. Du klarer deg fint alene. Du er en god mamma. Du er sterk. Flott at du har tatt kontakt med Kirkens SOS, det er et skritt i riktig retning.

[k&j]

Opprinnelig postet av LynxLynx

Kjære søte sterke H.I.

Det han prøver å få deg til å tro er ikke sant. Du fortjener bedre. Du er et flott menneske. Du er ikke provoserende. Det finnes andre som er glad i deg. Du vil få det bedre uten han. Du klarer deg fint alene. Du er en god mamma. Du er sterk. Flott at du har tatt kontakt med Kirkens SOS, det er et skritt i riktig retning.

Enig med Lynxlynx, du ser ut til å manøvrere deg bra i en vanskelig situasjon, det er bra for deg og barna dine, situasjonen krever en helt, og det er deg

[Berta]

Opprinnelig postet av k&j

Veldig viktig: Den har noe felles, men dyssosial personlighetsforstyrrelser er ikke synonymt med psykopati. (Lærebok i psykiatri s, 574, Dahl)

*fortsetter ute på viddene og ror oss inn igjen*

Uansett, HI, er det viktig å se på det din mann gjør som sykelig, han er syk og han trenger hjelp før han ødelegger deg og ungene helt.

Jeg håper noe av det som har kommet frem her om personlighetstrekk, contaiting, projisering ol gjør at du klarer å plassere det du sitter i der det hører hjemme:

Hos ham, og ikke deg!

[Maika]

Om du ennå er glad i ham og føler deg lite verd så tenk på barna dine. Her bruker vel du som alle oss andre mødre og fedre mye tid og energi på å lære dem hvordan vi skal behandle mennesker med respekt. Bare tenk på den negative påvirkningen en slik person som din mann er han tyr til vold og skader faktisk en han er glad i og en av den viktigste personene i deres bans liv. Noe av det jeg bruker mest tid og energi på er å lære barna mine at de skal ha respekt for andre og ikke slå, skubbe, bite. De skal dele være snill og god og bruke ord til å løse problemer. Om jeg hadde vært alene hadde det vært en helt annen setting hvem jeg valgte å ha i omgangskrets og til partner, men når jeg har ansvar for barn er det utrolig viktig at de er omgitt av trygge, forutsigbare og pesoner som behandler både dem, meg og andre med omtanke og respekt. Jeg har heldigvis ikke vært i din situasjon så kan jeg selvsagt ikke garantere for hva jeg hadde gjort, men jeg klarer ikke å se for meg at jeg ikke hadde pakket og dratt etter første kveltak. Jeg kan gå til parterapi og familierådgiving for mye og om mannen av en eller annen grunn er utro, fraværende, har økonomiske problemer osv så vil jeg virkelig prøve å løse det på beste måte. MEN vold er virkelig noe jeg vanskelig ser for meg at jeg vil "jobbe meg gjennom". Jeg hadde nok i tillegg vært skikkelig vanskelig med samvær osv av den grunn at jeg ikke stolte på at vedkommende kunne beherske seg. For om de "snapper" og tyr til vold ovenfor en voksen hva kan de ikke da gjøre etter 4 søvnløse netter og en trassig treåring osv. Så for all del kom deg vekk, få hjelp til deg og barna.

[lind]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Det kan godt hende jeg er et typisk offer. Jeg ble slått en del som barn også, det henger gjerne sammen?

Jeg angrer fordi det føles så voldsomt. Jeg vet ikke. Det gikk jo bra. På legevakten ville de jeg skulle dra til Krisesenter, det ville jeg ikke. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre fremdeles. Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Jeg er sliten.

Vi har ikke økonomi til å bo fra hverandre egentlig. Hvordan løses det i praksis da? Tar vi ut separasjon?

Han har bare slått og tatt kvelertak etter at ungene sover, så de har ikke merket noe. De er små.

Jeg har faktisk fortalt hva han har gjort til både svigermor og min familie, og da spør alle hva jeg gjorde for at det skulle skje. Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.

Jeg er helt sjokkert over familien din! Kontakt krisesenter der det jobber folk som vet hva du bør gjøre! Der blir du trodd! Stakkars deg, kom deg ut av det helvete du lever i, før han underkuer deg helt! Stor klem til deg!