Angrer og vet ikke hva jeg skal gjøre

Det kan godt hende jeg er et typisk offer. Jeg ble slått en del som barn også, det henger gjerne sammen?

Jeg angrer fordi det føles så voldsomt. Jeg vet ikke. Det gikk jo bra. På legevakten ville de jeg skulle dra til Krisesenter, det ville jeg ikke. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre fremdeles. Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Jeg er sliten.

Vi har ikke økonomi til å bo fra hverandre egentlig. Hvordan løses det i praksis da? Tar vi ut separasjon?

Han har bare slått og tatt kvelertak etter at ungene sover, så de har ikke merket noe. De er små.

Jeg har faktisk fortalt hva han har gjort til både svigermor og min familie, og da spør alle hva jeg gjorde for at det skulle skje. Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.

[gricar]

Signerer folket over her. Synes ikke dette er noe å angre på. Synes dette virker som ganske skumle signaler om at han har et uhåndterbart sinne. SYnes absolutt at det er viktig å dokumentere slikt.
Hvis du velger å bli værende hadde jeg forlangt at han skaffer seg hjelp om du blir.

[silkepels]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Det kan godt hende jeg er et typisk offer. Jeg ble slått en del som barn også, det henger gjerne sammen?

Jeg angrer fordi det føles så voldsomt. Jeg vet ikke. Det gikk jo bra. På legevakten ville de jeg skulle dra til Krisesenter, det ville jeg ikke. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre fremdeles. Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Jeg er sliten.

Vi har ikke økonomi til å bo fra hverandre egentlig. Hvordan løses det i praksis da? Tar vi ut separasjon?

Han har bare slått og tatt kvelertak etter at ungene sover, så de har ikke merket noe. De er små.

Jeg har faktisk fortalt hva han har gjort til både svigermor og min familie, og da spør alle hva jeg gjorde for at det skulle skje. Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.

[Bambi]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Det kan godt hende jeg er et typisk offer. Jeg ble slått en del som barn også, det henger gjerne sammen?

Jeg angrer fordi det føles så voldsomt. Jeg vet ikke. Det gikk jo bra. På legevakten ville de jeg skulle dra til Krisesenter, det ville jeg ikke. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre fremdeles. Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Jeg er sliten.

Vi har ikke økonomi til å bo fra hverandre egentlig. Hvordan løses det i praksis da? Tar vi ut separasjon?

Han har bare slått og tatt kvelertak etter at ungene sover, så de har ikke merket noe. De er små.

Jeg har faktisk fortalt hva han har gjort til både svigermor og min familie, og da spør alle hva jeg gjorde for at det skulle skje. Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.

Det er typis folk som gjør sånne ting at de sier det, er kun for å vri det over på deg.Alt er din feil å han gjør ingenting galt.
Mitt råd er å komme segunna før det blir verre.. har selv vært sammen med en sånn person å det ødela mye av livet mitt.
bare send meg en pm om du vil snakke.. jeg sier det ikke videre.
Håper virkelig du klarer å komme deg bort før han psyker deg ned mer.

[Kvinnfolk 80]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Det kan godt hende jeg er et typisk offer. Jeg ble slått en del som barn også, det henger gjerne sammen?

Jeg angrer fordi det føles så voldsomt. Jeg vet ikke. Det gikk jo bra. På legevakten ville de jeg skulle dra til Krisesenter, det ville jeg ikke. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre fremdeles. Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Jeg er sliten.

Vi har ikke økonomi til å bo fra hverandre egentlig. Hvordan løses det i praksis da? Tar vi ut separasjon?

Han har bare slått og tatt kvelertak etter at ungene sover, så de har ikke merket noe. De er små.

Jeg har faktisk fortalt hva han har gjort til både svigermor og min familie, og da spør alle hva jeg gjorde for at det skulle skje. Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.

Du angrer fordi "det gikk bra". Mannen din, pappaen til barna dine tar kvelertak på deg og du får synlige merker -Vet du hva, dette gikk ikke bra i det hele tatt! Og du har hatt mer enn god nok grunn til å kontakte helsepersonell, politi og hva det måtte være! Ikke tenk i den baben i det hele tatt.

Konemisshanlere, folk med personlighetsforstyrrelser ol (skal ikke sette diagnose, asså) er ofte svært hyggelige mennesker utad, så det skal mye til før folk lukter lunta. Så vær så snill og ikke vent på det, for da kan det være for seint.

Jeg synes hvertfall at du skal reagere først som sist, for dette høres ikke noe bra ut.
Ps. angående økonomien, du har rettigheter her! Det bør ikke være årsak til å ikke gå fra han, for du får hvertfall til bopel, livsopphold osv.

[Bella71]

Mannen din har tydelige psykopatiske trekk, og kommer muligens aldri til [ forbedre seg.

Du kommer helt sikkert til [ klare deg ;konomisk, det er ikke sikkert klarer deg om du blir v'rende.

Og hvem vet, kanskje kan han skade barna en gang_

[Carpe Diem]

Opprinnelig postet av Uregistrert

Han sier jeg ødelegger livet hans, at ingen kommer til å bli glad i meg noen gang, at hvis folk visste hvordan jeg egentlig er så ville ingen likt meg.
Han sier at jeg bare ødelegger ham og ødelegger for ham, og at jeg er en forferdelig person.

Alle skryter av hvor snill han er, .

Uff og uff.
Slike grusomme ting å si kommer kun fra folk med psykopatiske tendenser, han har tatt kvelertak på deg..........kom deg unna!!!

Om barna er små og ikke har opplevd overgrepene fysisk, så er det snakk om kort tid før de får det. Vil du at de skal oppleve dette?
Vil du selv oppleve dette flere ganger?

Økonomien skal du ikke bekymre deg for. Siden barna dine er små, vil jeg tro du får overgangsstønad som aleneforelder, kan ikke tenke meg at far får hovedomsorgen under slike omstendigheter.
En ekstra barnetrygd, støtte til barnehage og bostøtte kan du også få.
Du vil nok få det trangt en periode, men er vel bedre å måtte snu på krona en stund enn å leve i frykt resten av livet.

Angre deg slett ikke på at du dro til legevakta og tok bilder.

Om du mot formodning velger å fortsette livet med denne mannen, så sørg for at han virkelig går og får hjelp for dette, mandag. Jeg vil også tro at det hadde vært lurt at dere bor hver for dere en periode, at han flytter ut for en stund mens han får hjelp.

Uff jeg hadde aldri i verden turt å sove en eneste natt til jeg sammen med en mann som hadde gjort noe slikt mot meg.....er for glad i livet til det.

Opprinnelig postet av Kvinnfolk 80

Du angrer fordi "det gikk bra".

Nei, jeg vet ikke. Jeg føler skam. Jeg er en oppegående, sterk person med fast jobb, jeg kom meg ut av en oppvekst fra helvete uten et menneske å stole på. Jeg er en god mor, jeg elsker ungene mine over alt. Og nå blir jeg mishandlet igjen, og jeg SKAMMER meg, jeg føler at det er min skyld, og jeg er sint, rasende, fortvilet, frustrert og tom.

Han vet om barndommen min, og jeg sa i begynnelsen av forholdet at om du noen gang gjør meg noe går jeg fra deg. Det gikk mange år før han gjorde det, kvelertak og slag, og jeg gikk ikke. "Neste gang" sa jeg. Og nå har det skjedd igjen og jeg er her ennå.

Jeg bare vet at dette kan skje igjen. Hvorfor i h... er dette så vanskelig?

Hvor kan jeg få økonomisk hjelp og råd i denne situasjonen? Og hvorfor har jeg ikke et eneste menneske i hele verden jeg kan gråte på skulderen til, hvorfor har jeg ikke en mamma som kan hjelpe meg? Hun tar hans parti. Jeg har ingen.

[Bambi]

Alle skryter av hvor snill han er, og når han ikke er sinna og angriper meg for alt, er han veldig hyggelig.



Hjelper ikke hvor snill han er ellers, han har slått deg flere ganger å sier masse stygge ting til deg..

[Strikkis]

jeg håper du tar mot til deg og flytter!!!! både for deg selv og for ungenes skyld. det er så frustrerende å sitte her og lese dine innlegg og ikke kunne gjøre noe..

Du sier ikke ungene merker noe for han gjør slikt når de sover, men så klart de merker noe.. unger merker stemining blant foreldre mye lettere enn voksne senser sånnt.
Økonimien er det siste du skal bekymre deg for. Man er heldig i norge, som har utrolig gode støtteordninger... man får hjelp til å komme i gang med nytt liv..

du MÅ komme deg bort fra denne mannen.

Vil du virkeig sitte om 30 år, hvis du er heldig å leve så lenge med en slik mann i hus, og tenke på at du har kastet bort ditt eget liv på denne måten. at du har ofret deg selv og din kropp og ditt sinn og kanskje utsatt barna dine for fare??? Klart det ikke er din feil at han er så ond som han er, men du har et ansvar du også.

Bare du kan ta det steget, men du kan ha mye støtte med deg og få hjelp..