I noen tilfeller er det kanskje foreldrene sin skyld...Men, allikevel er jeg ikke helt enig.
Alt er ikke foreldrene sin skyld, jeg har ett barn med en diagnose og fy søren det er ikke alltid like lett og vi har ikke fri oppdragelse for å si det sånn, men det er ikke min skyld at han har den diagnosen, nå har min sønn folkeskikk (ut i fra andre, skole, venner), på tross av sin diagnose, så da har jeg vel klart noe.
Jobber også med barn som har en diagnose, og det er heller ikke foreldrene sin feil, de har virkelig prøvd, men gitt opp kampen fordi de i mange år har slitt og slitt og ikke fått den hjelpen de har krav på.
Så om du har ett barn som gjør mye "sprell" og i tillegg har en diagnose, så sliter det masse på familien og da kan det nok godt henne at det er mor/ far sin skyld, men ikke nødvendigvis fordi de ønsker at det skal være sånn.
Ingen foreldre ønsker vel det, eller er jeg helt på jordet nå???
Det skyldes som oftest som nevnt over at de faktisk er slitne og ikke klarer dette uten hjelp.
Jeg hadde kanskje ikke klart det jeg heller om jeg ikke hadde fått den hjelpen som vi har fått og at jeg har lært meg å takle min eldste, men det blir bare spekulasjoner.
Synes iallefall ikke man skal dø
mme barn og si at ja, ja, du er som du er pga foreldrene dine...
Alt har sin årsak, og synes synd på de som tenker sånn, er det rart verden blir som den er blitt, alle barn er ikke A4 barn, skyld eller ikke skyld.