Sitat:
Opprinnelig postet av kie
Time out er vel den som trigger mest reaksjoner. Særlig når man skal gjøre det utenfor hjemmet.
En annen ting mange kicker på er belønningssystemet. Altså at man støvsuger hverdagen for absolutt alle goder barnet har. Alt fra barne-tv til bollebaking osv. Og så må barnet tjene poeng som kan brukes til å kjøpe goder.
I tillegg så ble nok jeg oppfattet som kommanderende, hard og kanskje også litt bitchy. Vi mødrene på kurset fikk nemlig litt ekstra oppmerksomhet i forhold til dette med å ikke pakke inn meldingene til barnet i bomull. Og tydelige kvinner blir jo gjerne sett på som litt bitchy.
Allikevel. Det var verdt det. Man jobber intenst med å bygge opp ungens selvfølelse også. Og resultatet ble barn som stortrives, som begynte å få venner og som lærere var imponert over fremgangen til. På alle måter. Men prøv å si det til en valideringsfanatiker, da.  |
Så fint å høre at det ikke var noe negativt med opplegget. Det der hørtes jo bare fint ut!
Grenser er jo noe alle barn må ha, og hvor enkelt det er å ramme de inn er jo avhengig av barnet. Å har barnet vanskelig for å forholde seg til grensene, så må de jo rammes inn tydeligere. For barnets skyld.
Det kalles virkelig kjærlighet og omsorg! For de kjære små fortjener jo virkelig all vår hjelp til å lære seg kodene og grensene som eksisterer i vårt samfunn. Slik at de får en best mulig sjanse til å klare seg sosialt i samfunnet vårt, og også sosialt i familiene våre.
Jeg synes det du forteller om her er helt vanlig oppdragelse. For barna som forstår kodene lett, og informasjonsflyten skjer fint mellom foreldre og barn, så er ekstratiltak ikke nødvendig. Men når barna ikke forstår grensene så er jo fin tydeliggjøring av de det som må til.
Timeout, når det skjer på riktig måte, er jo en grei konsekvens for barnet når det overskrider grensene som foreldrene har klart tydeliggjort. Det er et hjelpemiddel for barnet, slik at det lettere kan forstå at det må holde seg innenfor grensene. Det lærer barnet at det ikke oppnår oppmerksomhet fra omverdenen når det bedriver uønsket atferd.
Belønningssystemer dreier jo seg om nøyaktig det samme. At det er tiltaker som må til for barn som trenger ekstra innramming av grenser, har jeg ingen problemer med å forstå. Det viktigste er jo at barna får hjelpen de trenger til å klare å holde seg innenfor grensene. Det er jo ingen tvil om at de små 100 % fortjener hjelpen til det.
Tydeliggjøring av beskjeder er helt klart nødvendig for at mottakere av budskapet skal klare å fortså budskapet. Å små barn, som i sin barnlige egenskap ofte har mye annet selv å tenke på, har jo helt klart stort utbytte av tydeliggjøring. Om mor pakker inn budskaper i for mye bomull, så kan det fort bli at barnet oppfatter situasjonene som en bomullstid. Der det eneste de oppfatter ved situasjonene er oppmerksomheten vedr bomullen, istedenfor budskapet som mor ønsker at barnet skal fortså. Jo enklere og klarere beskjeder, jo lettere er det for barnet å oppfatte og forstå beskjedene..
(Dette er forøvrig basic motivasjonsteori som alt fra hvermansen til de største og beste ledere bruker for å nå mål. Både på egne plan for å motivere seg selv, og til andre for å motivere andre. Klare mål tydeliggjør for mottakeren hva som er målet det er ønskelig at det skal nå. Da er det mye enklere for mottakerene motiveres til å nå målet. Å om mottakeren forstår at det igjenn fører til en ønsket situasjon, så gir det mottakeren motiver til å jobbe for å nå målet. Ønsket situasjon for mottakeren kan være visshet om oppmerksomhet, visshet om vellykkenhet, og visshet om at det oppnår eller oppretteholder goder. 
Å de mest verdifulle godene er de som gir individet en indre verdi, som styrket selvfølelse.)
Det med å jobbe for å bygge opp ungens selvfølelse er helt essensielt. Det er jo hele grunnstenen i grensesettingen. Grensesetting dreier jo seg om å gi rammer slik at barnet forstår hvor det er de oppfører seg flott. Så det å gi barnet kunnskaper om hvor flott det er i alle sine gode kvaliteter og evner til å ta fine valg, er helt essensielt for at barnet skal motiveres til å holde seg innenfor grensene. Den største delen av grensesetting dreier jo seg om å ramme inn god oppførsel. Har du forresten lest
denne boka?
Sitat:
Forfatteren går rett på sak og
formidler grensesetting som noe positivt på en enkel, humoristisk måte.
Dette er en bok til å bli klok og oppmuntret av!
Lær mer om:
· hvorfor det å sette grenser kan være bra for barnet ditt
· hvordan du kan bli mer bevisst på hvilke grenser du setter, og hvordan du gjør dem tydelige
· hvordan barnets selvbilde blir påvirket gjennom måten du setter grenser på
· hvorfor barn noen ganger maser, og hvordan du kan takle det
· hvordan du kan opptre i konkrete konflikter med barn, for eksempel i butikken, ved henting i barnehagen, ved måltider eller ved sengetid. 99kr
|
Den er så bra denne boka. Det står beskrevet så godt på en så lett forståelig måte, hvordan barnets selvbilde og atferd påvirkes av foreldrenes grensesetting. Jeg anbefaler den på det varmeste til alle foreldre og andre som har med barn å gjøre. Den viser foreldre hvordan de så enkelt kan bygge selvfølelsen til barnet. Og den viser hvordan foreldre kan unngå så mange konkrete feller og situasjoner det er lett å havne i, i samspillet med sine egne barn. Ja, den lærer leseren så enkelt alt om innramming av grenser. På en veldig positiv måte som styrker barnets egenopplevelse av seg selv som en flott individ.
Alt det du har gitt eksempler på her er jo ingenting annet enn god omsorg!
Vår viktigste oppgave som foreldre er ikke å virke snille ved å unngå konfrontasjoner med barnet. Det viktigste vi foreldre gjør er å være snille ved å være bevist hjelpe barna til å bli og være godt fungerende individer, med hjelp av kjærlighet, oppbakking og tydelig grensesetting.
Bra jobb du har gjort og fortsatt gjør! Herlig å høre når noen oppnår så gode resultater for sitt barn, med at det stortrives og fungerer så mye bedre sosialt både i forhold til jevnaldrende og autoriteter. Herlig!
Linjærmodus
