Takk Helena. Trist å høre om jenta di
Men godt å høre at det har ordnet seg, hvertfall bedringens vei.
Problemet er vel kanskje oss å?
Vi har havnet i en superflott barnehage.
Men alle foreldre er mye mye eldre enn oss.
Vi hilser på
alle, prøver å snakke og er alltid blid og imøtekommende.
Men, vi får bare korte, noenganger ikke svar engang.
Så int. er de.
Hvordan kan vi da klare å møte noen fra barnehagen utenom barnehagen?
Jeg skjønner at folk er stressa. Jeg skjønner at de har sitt osv.
Men man trenger ikke å gi så mye i hverdagen, bittelitt holder.
Jeg føler vel også at vi er de "unge og dumme" med to barn.
Ja, vi er unge. Men vi er da ikke dumme. Greit vi har ikke erfaring som de på 35.
Men vi har nok erfaring. Vi er hvertfall i samme båt. Vi har alle barn. Og vi vil alle våre barns beste. Alder skal vel ikke ha noe å si.
vanskelig skal det være å ha/finne venner som har barn.
Dumt er det, for det ødelegger det sosiale for guttungen.
Han prøver, prøver å bli en del av barn ute når vi leker. Har sett det i barnehagen å, prøvde å gi en av de to jentene spadene, uten at hu oppdaget det. Så det endte med han trakk seg vekk, gjorde noe annet..
Hele innlegget ble bare surr...
Alt for mange "tanker", i ett alt for sårt mammahjerte
jeg har ikke så mange godord om de når det kommer til å tilrettelegge. Det har kommet seg nå, men det har vært en lang kamp
hvis jeg støter noen, men det virker som de venter på at foreldrene selv skal ta tak i ting de kunne ordnet opp i(min erfaring), og de velger å lukke øya litt når det kommer til barn som krever det lille ekstra.
,
Linjærmodus
