Har ikke lest hele tråden, men er helt enig i poenget til Berta her
Jeg personlig (med trykk på personlig for jeg komme antagelig til å få mye refs for dette
) - vil ikke at mine barn skal gå alene til barnehagen av den enkel grunn at en del av min omsorg ligger i å følge dem. Jeg tenker at jeg viser dem at jeg bryr meg, at jeg skjermer dem og at jeg prioriteter barnet mitt på denne måten.
Selv om barna mine er ute å leker når de er 5 og selv om de fint ville klart å gå alene - så har de ingen behov for å gå alene. De har behov for at jeg, som mamma, tar ansvar for slike ting en stund til. For å trekke det litt lenger så var det mye barna mine klarte da de var 5, som jeg allikevel gjorde for dem.
Nå har jeg kjørt de eldste barna mine pga avstanden - men jeg følger dem til skolen det første halve året (og ellers når jeg kan) - og vi har de viktigste og beste samtalene på vei til og fra barnehage/skole. Den tiden ville jeg aldri vært foruten.
Samtidig som jeg vil se og snakke med personalet i barnehage hver dag - det er noen jeg virkelig savnet da barna startet på skolen.