En ung mors bekjennelser. - Side 10 - NybaktMamma

Ratatosk · 02-07-2005, 08:48

-------------------------

Myrsnipa · 02-07-2005, 09:50

10 sider med ren støtte må være NM historie.

Jeg føyer meg i rekken.

Gamla · 02-07-2005, 10:34

På min PC er det bare 4 sider med ren støtte.
Men jeg bryter i alle fall ikke kjeden (eller skjeden, som noen vil skrive).

Godt skrevet, Marry, og viktig å trekke fram.
Jeg har ikke hatt gleden av å treffe unge mødre i barselgruppene mine.
Nå føler jeg at jeg hadde vært bedre rustet om så var tilfelle.

Andrea Mora · 02-07-2005, 10:59

Veldig bra skrevet og utrolig godt formulert.

Jeg var også "ung" var 19 år når storebror kom, men det er ikkje det jeg syns er det værste, det å gå gravid og fø barn i ung alder.
Jeg synes det er vanskelig dette med å være 25 år og gå på foreldremøte sammen med 40+ damer som har barn som er like gamle som både meg og sønnen min.(foreldre som min mor gikk på foreldre møte sammen med.)
Jeg har fått menga spydige og sårende kommentarer frå andre foreldre og lærere, kanskje uten at dei mener det noe vondt, men etter mange av dei så tar man ting innpå seg.

WilliamsMamma · 06-07-2005, 09:09

Kjempebra skrevet Marry!

Er selv 17 og fikk en liten gutt i august, og kjenner meg igjen i det du skriver om følelsen av å hele tiden være under lupen.

Mange respekterer det valget jeg har tatt, og andre ikke.
Mens noen alltid heier meg fram, er det alltids flere som venter på at jeg skal gjøre noe dumt som beviser at jeg ikke er moden nok.
Sånn er det nå, og sånn kommer det nok alltid til å være.

Det tyngste med å være ung mamma, iallefall for meg, er ikke å ta meg av gutten min, men å hele tiden føle at jeg må bevise at "jeg kan", for alle og en hver.

tea · 06-07-2005, 09:30

kjenner meg litt igjenn i det du skriver for jeg var 17 når jeg fikk nr 1,19 nr 2 og nå er jeg 21 og lykkelig mamma til tre nydelig barn.Ingen av mine barn er planlagt men velkommen er det.Husker på sykehuset når jeg fikk nr 1,de mødrene jeg delte rom med var rundt 30 og de syntest det var veldig tidlig og få barn men at det var tøft gjort som ville beholde barne,det var værre med en pleier som var på avd,hun trodde ikke at jeg ville amme fordi at jeg var så ung,men det ville jeg jo så klart,vi strevde en del får og få det til så pleieren mente at jeg likså godt kunne bare la være for jeg var sikkert ikke utvikla nok,men jeg klarte det til slutt.

jeg vet ikke hvordan det er og være alenemor da,har vært sammen med min fantastiske mann i 6 år.For meg virker det som at folk er sjokka fordi at vi har klart og holdt sammen..

jeg elsker og være ung mor jeg,har et godt liv,det er synd det er så mange unge mødre som har det tøft og møter mye motgang når de helst burde få masse støtte og litt hjelp.

Andrine · 06-07-2005, 09:43

Sitat:

Opprinnelig postet av glitterchick

Jepp, send det til Foreldre & Barn og MAMMA som leserbrev, absolutt noe verdt å sette fokus på!

Signerer på denne.
Selv var jeg 18 når tvillingene ble født. Familien tok det ikke så pent først, men foreldrene våre gledet seg snart med oss.
Min svigersøster sa til meg "du må bare ikke komme til oss når du er sliten og vil ha barnevakt", og det gjorde jeg ikke heller.
For ca ½år siden sa hun til meg at hun beklagde det hun sa da, og hun syntes jeg var så flink med ungene.
På byen var det en del stygge blikk under graviditeten, men nå går det bra. Nå blir jeg bare stoppet med spørsmål om det er tungt, om det går bra, om jeg får hjelp osv...

Ja, når tvillingene ble født, og hele det første året hadde vi dårlig økonomi, men vi bodde for oss selv. Volvo stasjonsvogn kom når de var 3 mnd. Huskjøpet når de var 1 ½ år. Vi klarer oss bra nå, men mangler en utdannelse. Det jobber vi med begge to i tillegg til jobb. Så man kan klare seg også.

Andrine · 06-07-2005, 10:32

Sitat:

Opprinnelig postet av WilliamsMamma

Det tyngste med å være ung mamma, iallefall for meg, er ikke å ta meg av gutten min, men å hele tiden føle at jeg må bevise at "jeg kan", for alle og en hver.

Signerer denne også jeg..

LilleRosin · 06-07-2005, 10:38

dette var et flott innlegg!

en skikkelig tankevekker, og jeg måtte tenke litt ekstra på om jeg er en fordomsfull overmoden mamma.... men jeg tror ikke det. det jeg tenker mest på når jeg ser en ung mor, er et eller anna med den energien som jeg gjerne skulle hatt...oh, gid jeg var 10 år yngre og i toppform!

det er noe som skjer når man sjøl blir mamma - man forstår den kjærligheten man kan ha til et annet menneske, og at det ikke har noe med alder å gjøre. og man forstår hvor uhyggelig slitsomt det tidvis kan være.

men da jeg var ung, og noen av mine unge venninner fikk barn, da var jeg ikke spesielt forståelsesfull nei. jeg var nok en av dem som bare forsvant. jeg skjønte ikke hva det ville si å få et barn, og dersom man ikke kunne være med på det jeg holdt på med, så greit nok det - da fikk man la være. nesten sånn i hvert fall. ikke spesielt omsorgsfullt nei.... jeg er snillere nå...

Smilla70 · 06-07-2005, 11:36

Sitat:

Opprinnelig postet av LilleRosin

dette var et flott innlegg!

en skikkelig tankevekker, og jeg måtte tenke litt ekstra på om jeg er en fordomsfull overmoden mamma.... men jeg tror ikke det. det jeg tenker mest på når jeg ser en ung mor, er et eller anna med den energien som jeg gjerne skulle hatt...oh, gid jeg var 10 år yngre og i toppform!

Signerer på denne!