En ung mors bekjennelser.

[kulani]

Opprinnelig postet av Marry

Det er ingen som gratulerer en gravid 17 åring.

Vel, enkelte er så "dumme" å gratulere unge gravide. Jeg gjorde det for noen år siden. Nabodamen fortalte at hun skulle bli bestemor, jeg lyste opp og sa spontant "Gratulerer, så hyggelig". Glemmer aldri ansiktsuttrykket hennes, dumme meg som kunne tro at det å være 18 år og gravid skulle være noe hyggelig liksom

Bra innlegg, tankevekkende

[Tonje]

Kjempebra skrevet Marry.. Kjenner meg litt igjen i det du skriver.. Jeg var selv 19 år da jeg ble gravid med Jonas. Fylte 20 da jeg var halvveis i svangerskapet.. Og det var helt utrolig hvor forsjellig jeg ble behandlet etter jeg fylte 20. Da jeg som 19 åring fortalte at jeg var 19 og gravid, så sperret mange øynene opp og sa "OJ,, Ja det var ungt.. Det var kanskje ikke så planlagt dette?? " Men etter jeg bikket 20, og kunne gå med stor mage og fortelle at jeg var 20, så fikk jeg høre "Jaja.. 20 er jo ikke så ungt da. .Det har vært mange før deg.. Før i tiden fikk man jo gjerne barn på den aldreren.. Dere klarer dere nok så fint så"


ehhh.. Akkurat som et halvt år har så mye å si??

[quote=Åsem]

Jeg tror det er svært få som planlegger baby i så ung alder, derfor er det også at de yngste oftest er de som bor på rommet hjemme hos foreldrene, ikke har verken stasjonsvogn eller nyoppusset barnerom.
[quote]

men hvorfor må man ha dette?

Jeg kjenner meg så utrollig igjen. Jeg ble mamma for snart 17 mnd siden i en alder av 18 år. Bodde hjemme hos mamma, uten pappaen, og alle så ned på meg, følte eg på meg.
Nå leier vi ett rekkehus, og gutten min har fått nyoppusset barnerom.
Men vi bor framdeles ikke sammen med pappaen, pga økonomi. Og vi har ikke stasjonsvogn men sedan...

Jeg har så utrolig lyst å være hjemme med gutten min i ett år til, menhar søkt på skole og barnehage. for jeg føler på meg at hvis folk får vite at jeg er hjemme enda lengre, så er jeg ikke god nokk til å komme inn på skole eller noe sånt.

Jeg syns det er dumt når barnet mitt griner, og andre kan høre det, for da tror jeg at de syns jeg er en dårlig mamma, som ikke kan ta vare på han.

[Blånn]

Flott innlegg!

[quote=Tigerjente][quote=Åsem]

Jeg tror det er svært få som planlegger baby i så ung alder, derfor er det også at de yngste oftest er de som bor på rommet hjemme hos foreldrene, ikke har verken stasjonsvogn eller nyoppusset barnerom.

men hvorfor må man ha dette?

Jeg kjenner meg så utrollig igjen. Jeg ble mamma for snart 17 mnd siden i en alder av 18 år. Bodde hjemme hos mamma, uten pappaen, og alle så ned på meg, følte eg på meg.
Nå leier vi ett rekkehus, og gutten min har fått nyoppusset barnerom.
Men vi bor framdeles ikke sammen med pappaen, pga økonomi. Og vi har ikke stasjonsvogn men sedan...

Jeg har så utrolig lyst å være hjemme med gutten min i ett år til, menhar søkt på skole og barnehage. for jeg føler på meg at hvis folk får vite at jeg er hjemme enda lengre, så er jeg ikke god nokk til å komme inn på skole eller noe sånt.

Jeg syns det er dumt når barnet mitt griner, og andre kan høre det, for da tror jeg at de syns jeg er en dårlig mamma, som ikke kan ta vare på han.

Man MÅ ikke. Men jeg tror at for de som har det, så er det en selvfølge. For de som ikke har det kan det føles som et nederlag. Sagt på en annen måte: De som har alle de praktiske og materielle tingene i orden før de får barn tenker ikke så mye over det. Men de som ikke har alt "på stell" føler seg "dårligere" fordi de ikke har det. De føler at andre ser ned på dem. Men sannsynligvis er det mer i ens eget hode, fordi man VET med seg selv at man mangler noe som man føler man burde hatt.

Da jeg var nybakt mamma hadde jeg også (32 år gammel) utrolig vondt i meg hvis gutten min gråt fordi jeg var redd for at andre skulle tro vi ikke tok vare på han. Han hadde kolikk og gråt mye. Selvsagt var jeg også redd for ikke å strekke til. Men jeg tilskrev det aldri min alder.

[Bimbeline]

Et tankevekkende innlegg. Får ikke prikke deg, Marry. Men ville gjerne gjort det.

Sendte deg det som grønnprikk men må bare skrive det her også:



Utrolig bra innlegg! Håper å få se det som leserinnlegg i forskjellige aviser og blader. Åpnet mine øyne! Og jeg synes flere 17 åringer bør få gratulasjoner. Det vil innlegget ditt sørge for!

[Connecta]

Jeg var 18 når jeg ble gravid med storebror, men kan ikke huske noen slike fordommer, annet enn fra svigers. Jeg vil tro at siden jeg har vært mer etablert enn de fleste andre på min alder, og har hatt et fast forhold i "evigheter" så tenker ikke folk på meg under kategorien "ung mor". Det har vært noen som har vært overrasket over at jeg har 2 barn nå når jeg er 22, men aldri noe negativt.

Setter likevel stor pris på innlegget ditt, Marry, for jeg kjenner at innerst inne så er ikke alle assosiasjonene rundt "17 år og gravid" udelt positive.

[Heidipus]

Kjente meg litt igjen jeg også. Var jo ikke så ung da jeg fikk Hannah, for jeg var 22. Men folks vanlige reaksjon var "dette var vel ikke planlagt"... Men, hun var faktisk det! Syns absolutt ikke 22 år var så ungt, jeg. Men har fått skjønne at det er det visst?

[Ohana]

Tankevekkende, velformulert og utrolig godt skrevet rett og slett

Enig med fler her inne om at du bør sende det som leserinnlegg i foreldre og barn osv, mange der ute som hadde nytt godt av det du skriver